I Danmark ble det i juni 2013 igangsatt en såkalt tillitsreform gjennom en avtale mellom regjeringen, fagforeningene og arbeidsgiverne. Sverige fulgte etter et par år senere, og hit kom tillitsmannsdelegasjonen for å prosedere og etterforske saken i flere år.

For både Danmark og Sverige var målet å gi statlig og kommunalt ansatte et større beslutningsmandat og redusert administrativ byrde. Bakgrunnen var at ledelsesmetoder i offentlig sektor i økende grad kom til å etterligne metoder i privat næringsliv, noe som ikke alltid var bra. En samlebetegnelse for slike endringer er NPM, new public management.

I følge Pål N. Arnesen problemene var de samme i Norge.

– Vi hadde en nesten identisk situasjon. Det har vært en stor dybdekontroll, først og fremst i kommunene, men så i økende grad i statsforvaltningen.

Detaljstyring i staten gikk hånd i hånd med kuttene, sier han. Den forrige regjeringen, under ledelse av Erna Solberghvert år skrapet den av minst 0,5 prosent av myndighetenes tilskudd.

– Det gikk hovedsakelig ut over frontlinjetjenestemenn, sier Pål Arnesen. De mistet kompetanseheving og hyret inn eksterne konsulenter i stedet.

Fagforeninger har presset på for en reform av tilliten, initiert i fjor høst av den nyutnevnte regjeringen ledet av Jonas Gahr Store. Nå tar fagbevegelsen grep for å få innflytelse over prosessen.

– Vi er viktige for å lykkes, sier Pål N. Arnesen. Det som er påpekt er at det må skje nedenfra, men samtidig må de lokale partene ha noe å forholde seg til og det venter vi på. Det er heller ikke klart hvor ansvaret skal ligge.

YS understreket i et brev til ansvarlig avdeling at samarbeidet mellom partene må jobbe på alle nivåer for at reformen av tilliten skal gjennomføres. Fagforeningsmålinger viser at en synkende prosentandel av lokale tillitsvalgte føler seg respektert av ledelsen. Mange synes også det er vanskelig å finne nok tid til fagforeningsarbeid.

YS skriver også at avhengigheten av konsulenter må reduseres og kompetanse akkumuleres i myndighetene. Regjeringen sa at myndighetene må bruke sin kompetanse i større grad til nye store IT-prosjekter. Prosjekter må også engasjere ansatte og brukere bedre. Greit nok, mener YS, men påpeker at dersom det er tilfelle, krever det en ressursøkning.

Pål N. Arnesen ser generelt risikoen for at endringsprosessen ikke støttes med ekstra midler. Han er overbevist om at disse trengs etter samtaler med svenske fagforeningskolleger.

Men linsebildet er klart.

– Vi må få bedre tjenester og gjenopprette tilliten til frontlinjetjenestemenn. Offiseren må ikke være en robot som ikke kan bruke sin kunnskap og forståelse.