Norge er i ferd med å bli først i verden med en komplett løsning for å ta vare på karbondioksid og lagre det i fjell. Tre pilotprosjekter beviste i fjor at teknologien fungerer og at det er mulig å skille karbondioksid fra eksosgasser. Det planlegges nå storskala anleggsbygging ved en sementfabrikk og et varmesentral i Oslo.

Norge må senest i 2021 bestemme seg for å bygge en sammenhengende kjede av infrastruktur som tre-fire år senere vil være klar til å motta og lagre utslipp fra hele Europa.

– Vi retter oss mot utslipp fra industri og kraftverk som ikke kan fjernes på annen måte. I Nordsjøen er det store lagringsmuligheter med kapasitet i mange år for hele Europa, sier Jannike Bjerkås, leder for karbondioksidlagring i Fortum Värme Oslo, som er et av anleggene som skal i gang med å fjerne karbondioksid.

Kjent teknologi

Et anlegg ved Bergen skal fungere som mellomlager for flytende karbondioksid som skal føres inn i en rørledning til Trollfeltet i Nordsjøen, hvor det skal pumpes ned i fjell. Teknologien er gammel og karbondioksidseparasjoner er allerede aktive i rundt tjue anlegg rundt om i verden.

Oftest handler det om å pumpe gass slik at vi kan pumpe opp mer olje. I Norge har Equinor (tidligere Statoil) samlet og returnert karbondioksid under gassutvinning i tjue år.

– Erfaring i Norge viser at det er helt trygt og stabilt, sier Jannike Bjerkås.

Den er basert på karbondioksidavfall fra hele Europa

Men prosjektet er dyrt. All infrastrukturen og sammenkoblingen av de to første norske anleggene alene ville koste 15 milliarder SEK. Så for å få grønt lys, må flere anlegg, for eksempel fra Sverige, betale for bruken av lageret.

– En forutsetning for at den norske stat var klar til å ta en investeringsbeslutning er at det er andre utslippskilder klare til å kobles til. Våre anlegg skal bare være de første i rekken av anlegg som lagrer CO2 i Nordsjøen, sier Jannike Bjerkås.

Sendes med skip fra hele Europa

Noen svenske anlegg med høye karbondioksidutslipp har sagt at de ser skip til Nordsjøen som en løsning, forutsatt at eksport av avfall mellom landene er tillatt. For Cementa på Gotland er norsk lagring det foretrukne alternativet.

– Lagringen i Nordsjøen av utskilt karbondioksid, for eksempel fra Cementa-anlegget i Slite, ser vi i dag på som den mest realistiske måten å kvitte seg med karbondioksid i løpet av det neste tiåret slik at vi kan oppnå en klimanøytral samfunnet inn på denne måten, sier Karin Comstedt Webb, Sustainability Manager i Heidelberg Cement Sweden.

Preemraff i Stenungssund vurderer også om det er hensiktsmessig å bygge et storskalaanlegg som kan fjerne en tredjedel av karbondioksid, eller 400.000 tonn per år.

– Norge investerer penger i CCS og har gått foran med et godt eksempel. Vi ønsker å ta dem i egne hender og bruke infrastrukturen de har tenkt å lage, sier Mattias Backmark, leder for forretningsutvikling i Preem.

Ny seddelpresse for Norge?

Norge kan ta betalt for lagring av karbondioksid, så når oljen tar slutt kan lagring av karbondioksid generere nye inntekter.

– Det blir sett på som en mulig god avtale for fremtiden og et viktig klimatiltak for hele Europa fordi det er slått fast at vi må lagre karbondioksid i stor skala hvis vi skal ha mulighet til å nå de to landene . eksamensmål, sier Jannike Bjerkås.