Den første studien i rapporten undersøker blant annet om EUs kvotehandelssystem (ETS, som nylig er utvidet) er i konflikt med enda mer ambisiøse innsats fra de nordiske landene for å redusere sine interne utslipp. Fører våre reduserte karbondioksidutslipp hjemme til tilsvarende økninger i utslippene i andre medlemsland? Svaret, gitt noen forutsetninger, er sannsynligvis nei.

Den neste studien analyserer konfliktene mellom EUs klimamål og noen sektorspesifikke klimaforpliktelser i Finland. Funnene er svært relevante for Sverige og antyder at innføring av et nasjonalt system for kvotehandel (f.eks. i transportsektoren, som foreløpig ikke dekkes av ETS) kan bidra til å nå utslippsmålene mer effektivt.

Bonussystemer kan gi uventede effekter

Den tredje studien undersøker ulike sider ved Norges omstilling og har også implikasjoner for Sveriges klimapolitikk. Forskerne undersøker blant annet om Norges bonusordning for elbiler er klimaeffektiv, gitt at EU allerede har et omfattende regelverk på plass for å redusere utslipp fra fossilt brensel. En uforutsett effekt av et bonussystem som det norske er, ifølge forskerne, at salget av fossildrevne biler til og med trolig vil øke.

På slutten av rapporten er den fjerde og siste studien. Den undersøker blant annet kvotehandelen som omfattes av den såkalte EU Responsibility Sharing Regulation og sammenligner utfallet av scenarier der graden av kvotehandel varierer. En konklusjon er, noe overforenklet, at Sverige trolig kan redusere sine utslipp like mye som planlagt, om enn til en lavere økonomisk kostnad for samfunnet, dersom vår handel øker. Økt handel ville derimot bety at Sverige risikerer å miste noe av sin status som et ledende land i klimapolitikken, noe som i seg selv er en kostnad som er vanskelig, om ikke umulig, å tallfeste.

Politikere er tvunget til å velge

Svenske beslutningstakere står overfor flere vanskelige valg når milepælene som skal føre til et karbonnøytralt samfunn skal nås. Det kan hevdes at de fleste politiske beslutninger – store og små – har en direkte eller indirekte klimaeffekt, og hvordan disse effektene skal måles og veies opp mot andre mål er fortsatt et åpent spørsmål. I beste fall skaper en beslutning kun vinnere, men det oppstår for ofte motsetninger der fordelene (for eksempel høyere vekst) må veies opp mot ulempene (økte utslipp).

En av oppgavene til forskningen er å gi beslutningstakere politikkrelevante data som letter denne typen balansering. Nordisk forskning på området vokser stadig og jo mer kunnskap vi svensker kan bidra med og ta del i, jo bedre.

Jeg har ingen tid å miste

Snart blir Sverige, som Finland nylig, mest sannsynlig medlem av NATO. Dette gir oss enda et kontaktpunkt og kilde til solidaritet med våre nordiske naboer. Allerede i dag kan vi imidlertid ta neste skritt mot å redusere sårbarhet ved å utveksle erfaringer og kunnskap, samt la oss inspirere av forskning på hvordan de nordiske landene kan fortsette å støtte en ansvarlig omstilling til et grønnere samfunn.

Vi har – gitt den konstante strømmen av alarmrapporter – ingen tid å kaste bort.