Vel, de fikk det de ville. Hege Riise din historie som trener for det norske landslaget.

Etter en hard og ærlig evaluering etter forrige mesterskap, som nok en gang viste seg å være fryktelig skuffende, ble det gjennomført en grundig intern rengjøring i kvinnelandslagets treningsleir.

Mye har skjedd, og vi vet at det var friksjon mellom spillerne og det tidligere trenerteamet.

Nå er det opp til spillerne å demonstrere at de virkelig trekker i samme retning og at de står bak det nye laget som vil være der i fremtiden.

Nå har de ingenting igjen å klage på. Selv om det ikke nødvendigvis er en midlertidig løsning, Leif Gunnar Smerud er lederen de hadde øverst på ønskelisten, ble de presset til et bytte av lederen.

• Norge – Østerrike sendes på NRK TV og NRK Sport fredag ​​klokken 19.00

De som var der kunne ikke fortsette, og da forventer jeg at spillerne viser seg frem på en helt annen måte enn det vi så i verdenscupen.

Det var mildt sagt ikke godt nok.

Vel, jeg håper å se en gruppe offensive spillere som deg i en offensiv posisjon. Jeg ønsker en samlet gruppe som støtter den nye kursen og viser at endringen var riktig.

Dette er det viktigste for meg.

Alle vet at dette ikke er en «quick fix», at så lenge du bytter ut en trener med en annen, vil ting automatisk og umiddelbart bli bedre.

Men nå burde alle som bryr seg om norsk kvinnefotball se en gruppe spillere som virkelig viser at de vil noe.

Jeg har selv vært med i noen spillergrupper, som har gått gjennom lignende prosesser som det kvinnelandslaget går igjennom nå. Mitt inntrykk er at spillere i slike situasjoner ofte ønsker å bevise at det de kjempet for, har de kjempet for en grunn.

Etter VM-kollapsen og alle problemene som oppsto under og etter det mesterskapet, ble det snakket mye om illojalitet og at lekkasjer ikke skulle skje.

Men i mitt hode må du snu litt på flisa.

Hvis det stadig oppstår interne uenigheter, er det minst like mye et ledelsesproblem som et spillerproblem.

Jeg har hørt Hege Riise si i ulike sammenhenger at det er synd at ting spilles ut, at innvendig skal man ha én takhøyde, men ute skal man være sammen.

Det er flott, men når du ikke kan det er det ikke spillerne som er illojale.

Så er det en ledelsessak og en trenergruppe som ikke kan håndtere menneskene som er der.

Selvfølgelig er det vanskelig og krevendemange av landslagsspillerne er store internasjonale stjerner.

Men som jeg sa da Caroline Graham Hansen satt på benken i VM:

Når du ikke kan få verdensstjernene til å jobbe i et lag, har du feilet som trener. Det ble i stor grad Hege Riises undergang.

Samtidig blir det en av Leif Gunnar Smeruds største utfordringer denne høsten.

Jeg fortalte ham nylig dette ansikt til ansikt.

Han inviterte meg nylig til en lang lunsj for å snakke om kvinnefotballen og kvinnelandslaget, som jeg har vært tett på i mange år, og jeg liker nysgjerrigheten og interessen han viser.

For meg virker han oppmerksom på detaljer og profesjonell. Nå er det opp til Smerud å være ekstremt tydelig på hva spillerne kan forvente av ham som leder, og hva han kan forvente av spillerne.

Og så må den oppfylle de kravene på samme måte som spillergruppen må.

Jeg tror Smerud kommer på et veldig godt tidspunkt og mitt inntrykk er å gruppere dine positive sider mot ham.

Dette betyr at den har et godt utgangspunkt for å få gjort noen ting på kort tid.

Men Smerud ønsker også å bli målt på hvordan han styrer spillergruppen, noe Hege Riise har fått mye kritikk for.

Selv om jeg hadde et godt inntrykk av ham, vil høsten vise om han kan komme tilbake i form med en spillergruppe som har fremstått alt annet enn samlet.

Hvis han ikke kan gjøre dette, vil han neppe fortsette å jobbe.

Dessverre for Smerud er det ikke bare opp til ham. Skal det lykkes, må spillerne se seg i speilet, innse at det ikke bare var Hege Riise som var problemet, og begynne å bevege seg i samme retning.

Da kunne det vært gøy å følge damelandslaget fremover.