VIKERSUND (VG) Mina Sandum (15) virker for streng for deg. Nå vil stadig flere at Norge skal gjøre som britene og innføre et totalt nasjonalt forbud mot bruk av mobiltelefon i skolen.

Så er det opp til enkeltkommuner eller skoler å avgjøre om de skal forby mobiltelefoner.

Kjell Ingolf Ropstad i KrF mener erfaringene er så positive at staten nå bør sette foten ned og fullstendig forby mobiltelefoner i hele Skole-Norge.

– Hva snakker regjeringen om? Vel, det gjorde det britiske regjeringen definitivt tøft. Frankrike, Italia og Portugal har allerede innført nasjonale forbud. Og EU anbefalte det. Det er på tide at Stortinget innfører et landsomfattende forbud også i norsk skole, sier Ropstad til VG.

Ifølge ham vil et landsomfattende forbud hjelpe både rektorer, lærere og skolepolitikere i kommunene. Nå må de legge tid og krefter i hver av sine prosesser for å bestemme hva de skal gjøre.

På Nordre Modum ungdomsskole gikk Mina Sandum av skolebussen etter morgenturen fra Korsbøen til Snarum til Vikersund kommunesenter.

Hun er den første studenten som går om bord på bussen. Så er det litt tid til å rusle rundt før skoledagen starter. Det er egentlig ikke så mye vits i å spørre henne hva hun gjør på bussen. Hun mener ansvarsfulle ungdommer bør kunne bruke mobiltelefon også i fritiden på skolen.

– Ja, vi er en generasjon som driver mye med teknologi og mobiltelefoner. Nesten hele livet vårt er på telefonen. Da ville det vært litt dumt å ta det fra oss, sier Mina til VG. Han går siste året på ungdomsskolen i Vikersund.

Mina respekterer at rektor Ståle Bråthen (54) og lærerne har bestemt at mobiltelefoner forblir låst i skapet i timene.

Men å ta fra elevene noe av friheten til å gjøre det de vil på fritiden, aner hun ikke. Og det gjelder både mobilforbudet vedtatt på skolen og eventuelt på Stortinget.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (AP) advarer mot enkle løsninger, sier hun til VG i Stortingets lobby. Han har litt fri fra debatten i stortingssalen. Mobiltelefonen din er aldri langt unna.

Hun minner om at det i gjeldende lovverk er full adgang for skolene til å innføre strenge regler for bruk av mobiltelefon.

– Samtidig skal elevene våre inn i et samfunn der mobiltelefoner finnes. De må lære å komme overens med andre mennesker sammen med mobiltelefonen. Skolen er en sosial arena som gir dem grunn til å praktisere den. Jeg er for strenge regler, men det vil være for enkelt – slik Ropstad mener – å si at vi bør ha en lovbestemmelse som forbyr all bruk av mobiltelefon i skolen, sier kunnskapsministeren.

Les også: Reduser mobilbruken – det har aldri vært så bra

– Spesielt det å ha et nasjonalt forbud i både barne- og ungdomsskoler blir for enkelt, legger han til.

– Vil ikke dette være til hjelp for apparater med nasjonalt forbud?

– Jeg stoler på at våre rektorer og skoleledere vurderer godt hva som er behovene til den enkelte skole. Jeg tror det også er lettere for dem å garantere etterlevelse av en forskrift som tilhører dem, svarer skoleministeren.

Han mener også at det juridisk vil bli mindre komplisert med en lokal forordning om mobiltelefonbruk i skolen enn med en nasjonal lov.

Det er vanskelig å være et forbilde

– Hvilket ansvar har du og andre voksne som rollemodeller?

– Et stort ansvar. På et tidspunkt kan jeg krangle med barna mine om hvor mye skjerm de bruker. Så et øyeblikk senere kan jeg synke ned i telefonen min for å lese nyhetene. Jeg utstråler en ting og sier ikke noe annet. Dette er nok typisk for mange foreldre. Men telefonen er overalt rundt oss, så vi må lære oss en sunn måte å håndtere den på, sier han.

Brenna får støtte av Sp-politiker Marit Knutsdatter Strand.

– Vi ønsker at det skal være mulig å bruke mobiltelefoner på skolen. Men man må være forsiktig og ha et bevisst forhold til møllene. Skjermen kan skape avstand og forstyrre det sosiale livet. I disse tilfellene må mobiltelefonen fjernes, forklarer Strand.

Han tror på skoleautonomi fremfor et nasjonalt forbud.

Allerede ved Vikersund ungdomsskole var rektor Ståle Bråthen mot forbudet mot mobilbruk for elever gjennom hele skoledagen.

– Tidligere lot vi elevene ha med seg mobiltelefoner. I løpet av timen lå de stille i sekken eller ryggsekken. Men det gikk ikke. Vi måtte innrømme at vi ikke klarte det.

Sterkt ønske om mobiltelefoner

– Hvorfor ikke?

– Etterspørselen etter mobiltelefoner var så stor at mange elever holdt dem på lårene eller delvis under pulten. De ville følge undervisningen. Men mange fulgte ham ikke. Lærerne måtte bruke mye tid på å observere disse tingene. Det skapte negativitet. Etter hvert oppdaget vi at vi hadde med oss ​​mobiltelefonene gjennom hele skoledagen, oppsummerer Bråthen.

– Hva med et landsomfattende forbud?

– Hvis jeg var på toppen av norsk politikk – ville jeg si at vi innfører det. Jeg ser i realiteten ingen store ulemper ved et forbud som det vi har innført her, avslutter rektoren.