Flere lærere, gratis skolemat, gratis ferger til øyene, høyere CO2-avgifter: Den nye sosialdemokratisk-utpekte mindretallsregjeringen og Senterpartiet presenterte programmet sitt i Oslo onsdag. For mange observatører var dette punktet det mest interessante: «Olje- og gassindustrien må utvikles og ikke fases ut», sier han. Letingen etter olje og gass bør derfor fortsette, og eksplisitt «på nye områder».

Lars Haltbrekken i Sosialistisk Venstreparti kalte meldingen «mørk og trist». Partiet hans hadde lenge vært sett på av mange som en tredje koalisjonspartner, men forlot så koalisjonsforhandlingene etter at det ble klart at Jonas Gahr Støre og hans Arbeiderparti ønsket å holde fast ved landets gamle oljepolitikk.

Når Ap-leder Jonas Gahr Støre danner sin regjering i det norske Stortinget torsdag, fyller han kvartetten: For første gang på tjue år skal sosialdemokratiet lede regjeringen i alle skandinaviske land. Da Støres Arbeiderparti PA vant valget for en måned siden, var feiringen blant støttespillerne enorm, selv om PA oppnådde et av de dårligste resultatene i sin historie med 26,4 %. Men lenge hadde målingene sett mye dårligere ut. Så lettelsen og den søte prisen for å gjenvinne makten etter mange år med høyrestyre ga mye uttelling.

Gapet mellom fattig og rik har vokst raskt

Videre har det vært store gevinster for flere små grønne og venstreorienterte partier utenfor sosialdemokratiet, noe som for en kort stund ga følelsen av en helomvending.Selv i oljeproduserende landet Norge er gapet mellom rike og fattige har nylig vokst raskt. Etter valget spådde forfatterne av forlagsbransjen en politikk som ville være dedikert til klimabeskyttelse og sosial rettferdighet. Jonas Gahr Støre reiste selv disse forventningene. Under valgkampen lovet han «ny kurs» for Norge. Han sa han ville gå inn i en ønsket koalisjon med oljekritiske Venstrepartiet SV og SP bygdegrønt sentrum.

Det var alltid tydelig at Støre kom fra høyresiden i SV. Jonas Gahr Støre har en ganske uvanlig curriculum vitae for sitt parti: Han kommer fra en velstående Oslo industrifamilie og er takket være familieformuen selv mangemillionær. Støre studerte statsvitenskap i Paris og forsket ved Harvard før han ble rådgiver for tidligere statsminister og WHO-sjef Gro Harlem Brundtland og begynte i PA i 1995. Han fungerte senere som statsministerens stabssjef Jens Stoltenberg, som utnevnte ham til utenriksminister i 2005, en stilling som Støre hadde med stor lidenskap. Spørsmålene om utenrikspolitikk og internasjonalt samarbeid styrer ham fortsatt i dag, og i valgkampen foretrakk han å snakke om lite mer enn «Norge i en urolig verden»: utfordringene fra Kina, klimaendringer, digitalisering og økende global ulikhet .

Jubelen har imidlertid falmet allerede før Jonas Gahr Støre tiltrer som statsminister: Støre presenterer ikke for sine støttespillere den regjeringen de hadde ønsket seg. At han splittet seg fra venstresiden i koalisjonsforhandlinger, som krevde større avstand til oljeindustrien og større klimavern, har skuffet mange, også unge fra hans eget parti. Den liberale venstreavisen Dagsavisen han skrev til og med om «generasjonssvik». Kritikere frykter at det i stedet for ny kurs nå blir mer «business as usual»: Når det gjelder oljepolitikk, skiller Arbeiderpartiet seg bare gradvis fra den gamle konservative regjeringen – spesielt fagorganiserte fløyen presser på den. . det å «fortsette slik».

Støre satset på en mindretallsregjering bestående av hans PA og det proteksjonistiske bygdesenterpartiet SP. En kommentator beskrev det som en koalisjon av «ild og vann»: kosmopolittens koalisjonspartner, staute europeer Jonas Gahr Støre er nå Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, en tøff EU-kritiker som liker å drive kampanje for bøndenes og oljeindustriens interesser. Vedum blir nå finansminister.

Det blir ikke lett for Støre. Regjeringen vil ha to opposisjonsblokker i parlamentet: en til høyre og en til venstre. Jonas Gahr Støre må nå avkrefte skeptikerne, som allerede i begynnelsen ser ham svekket og profetere et endeløst politisk «slalåmløp» mellom disse blokkene.