Matallergi er en av tre nye behandlingsprosesser på vei

For lidende kan såkalt IgE-mediert matallergi ha stor negativ innvirkning på livet. Du kan for eksempel unngå å gå på restaurant eller bli forskjellsbehandlet i ulike sammenhenger. Mens selvdiagnostikk og overdiagnostisering i tilfeller av allergi er vanlig, er matallergi relativt sjelden. Når en person blir grundig testet for en bestemt matvare, er forekomsten av matallergi hos barn og voksne mellom én og tre prosent, ifølge informasjon fra svenske kommuner og regioner, SKR.

Å få en skikkelig utredning kan derfor være avgjørende, og etter vedtak i Styringsgruppen Kunnskapsledelse, Helse og Medisinsk innen SKR vil matallergi bli en ny personsentrert omsorgsprosess og sammenheng i helsesektoren.

– Å ikke bli skikkelig utredet og ikke få riktig diagnose kan føre til at mange tror de er allergiske mot seg selv eller barna sine og derfor unngår mat og sosiale situasjoner unødvendig. Og det kan åpenbart føre til lavere livskvalitet, sier Caroline Nilsson, overlege og spesialist i barne- og ungdomsallergi ved Sachsska barnesykehus og leder av arbeidsgruppen som utviklet omsorgsprosessen, i en pressemelding.

I tillegg til matallergi bestemte styringsgruppen seg for to andre nye omsorgsforsøk: obstruktiv søvnapné hos voksne og kjempecellearteritt.

Omtrent 600 000 mennesker i Sverige, dobbelt så mange menn som kvinner, lider av obstruktiv søvnapné, OSA. Av disse blir ca 35 000 undersøkt hvert år i helsesektoren. Den vanligste årsaken til OSA er øvre luftveisobstruksjon som får luftveiene til å kollapse, noe som kan føre til pustestans og oksygenmangel. Uten behandling øker OSA risikoen for alvorlig hjerte- og karsykdom og for tidlig død.

Internasjonalt holder søvnapnébehandlingen i Sverige en god standard, men innen landet kan omsorgen være mer rettferdig, sier Ludger Grote, overlege ved avdelingen for søvnmedisin ved Universitetssykehuset i Sahlgrenska og leder av den nasjonale arbeidsgruppen som utviklet omsorgsprosessen, i nyhetsmeldingen.

– Det er store regionale forskjeller over hele landet når det gjelder tiltak for utredning og behandling.

I motsetning til OSA, er gigantisk celleartritt mer vanlig hos kvinner, hovedsakelig i 70- og 80-årene. Kjempecelleleddgikt er en betennelsessykdom som rammer blodårene i hodeskallen, og rundt 700 mennesker blir syke i Sverige hvert år.

Sykdommen gir symptomer som hodepine, smerter i hodebunnen, smerter ved tygging og smerter og hevelser i tinningen. Aladdin Mohammad er overlege ved Revmatologisk avdeling, Skånes universitetssykehus og leder av den nasjonale arbeidsgruppen som utviklet behandlingsprosessen. For å redusere risikoen for varige øyeskader er det viktig å starte behandlingen på et tidligst mulig stadium av sykdommen, understreker han i pressemeldingen.

– Permanent nedsatt syn og blindhet oppstår spesielt hvis diagnosen uteblir eller hvis behandlingen er forsinket.

Sammen med matallergi er obstruktiv søvnapné og gigantisk celleartritt total 28 sammenhengende og personsentrerte omsorgsprosesser i helsevesenet. Målet er at pasientene skal få lik behandling uavhengig av hvor de bor i landet.

Les også:
Behandlingskurs for vanskelige sår klare til bruk
Et sammenhengende omsorgsløp skal skape struktur og gi kontinuitet
Debatt: Omsorgsforløpet undergraver sunn fornuft og personlig ansvar

Medisinsk tidsskrift 14-15/2023

Lakartidningen.se
(oppdatert 2023-04-03)

Andrea Gutierrez

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *