Deres Spelmannen-kostyme er inspirert av den norske Grammy-tilsvarende «Spelleman»-prisen som guttene mottok i 2017. Tvillingbrødrene har blitt byttet til Spelmannen annenhver uke og sitter i stedet gjemt inne i spilleboksen.

Marcus Gunnarsen produserer en video fra telefonen som viser hvordan tvillingbroren hans egentlig ligger sammenkrøllet med minimalt med plass å bevege seg, i musikkboksen.

– Det føles faktisk godt å bruke selve masken. Det er ikke så mye press på en. Folk som ser på Marcus & Martinus forventer at du synger bra, at du kan danse og at du er morsom. Ingen i dressen vet hvem du er, sier Marcus.

DN møter Marcus & Martinus i nord Stockholm samme dag sendes finalen i «Masked singer». Vi er i lokalene til Northbound Music Group, hvor gutta nylig skrev låter og jobbet med sin neste EP. Stockholm har til en viss grad blitt deres base, hvorfra forhåpentligvis alle opptakene, danseøvelsene og øvelsene til neste Europaturné er basert. Når jeg starter intervjuet og spør hvordan det føles å endelig ha avslørt deres hemmelige identiteter i kveld i finalen i kveld, stopper de, nesten livredde.

– Wow … vet du allerede? spør Marcus nølende og fortsetter:

– Jeg ble veldig spent … det er derfor du er her!?

Hemmelighetskremmeriet rundt «Masked Singer» er fantastisk. De som jobber med produksjon trenger ikke vite hvem som gjemmer seg bak maskene. Ikke engang programlederen David Hellenius, selv om han ifølge Martinus har forsøkt å jukse ved et par anledninger. Ungene får heller ikke svare på mange spørsmål om produksjonen, for eksempel om hvordan maskene fungerer, eller om musikken er forhåndsinnspilt eller live.

– Men vi måtte velge alle låtene selv. Vi ville vise at vi kan synge forskjellige sjangre og ikke bare pop, sier Marcus.

Den vanskeligste delen av dette å være en del av «Masked singer» ser ut til å være at de gjennom masken egentlig ikke kunne se noe, med mindre de snudde hodet i noe unaturlige posisjoner.

– Det var veldig vanskelig å danse med masken. Som å danse blind, egentlig. Men han ble rett og slett utfordret på en morsom måte. Vi liker en utfordringsier Martino.

I Sverige ble Marcus & Martinus store navn hos yngre publikum med låter som «Elektrisk» og «Plystre på deg». Liseberg ble klarert for å stenge da de besøkte 2016. Men så kom pandemien og turneringen ble satt på pause. I økende grad følte barna synet sitt da tenåringsidoler og barnestjerner ble foreldet.

En deltagelse i «Masked Singer» beskriver eneggede tvillinger som en måte å returnere til Sverige og få kontakt med sine svenske fans på. Å kunne vise en ny, mer voksen side av seg selv.

– Jada, hypen har falt litt. Det er som å ha en peis hvor du setter mer og mer ved for å fortsette. Når du ikke har ved, som nå under pandemien, slukker brannen mer og mer. Nå prøver vi å reise tilbake igjen, til Sverige, Danmark, Tsjekkia og så videre, og sette opp ny ved, sier Marcus.

Det ser ærlig talt ikke ut til å være nødvendig. Det meste av januar og februar var Marcus & Martinus i Stockholm for å spille inn programmet. I løpet av den tiden var det alltid et dusin fans i hotellobbyen hele dagen. Flere ganger om dagen ønsket beundrerne å bli fotografert og snakke med dem.

– Da vi fylte år i februar, var hele lobbyen full av fans som sa gratulerer med dagen. Og også på Valentinsdagen. Så vi har mange fans i Sverige, sier Martinus.

For noen år siden var det tilsynelatende ekstremt vanlig at folk kom og banket på hos guttene i familiens hjem i Trofors, Nord-Norge. Marcus og Martinus har alltid vært så snille å slippe dem inn, snakke litt med dem og ta bilder. Og selv om de alltid er tydelige på at de elsker fansen deres, virker det som om de har trukket en slags linje nå for tiden.

– Vi ønsker at hjemmet vårt skal være privat. Denne julen, i en av høytidene, kom to fans og banket på døren. De sa: «Hei, vi er store fans av Berlin. Hvordan har du det?». Og foreldrene deres ble sittende i bilen utenfor, sier Martinus.

Den tyske familien hadde fløy fra Berlin til Oslo, leide bil og kjørte så til Trofors.

– Han var midt i kronen, så vi fikk dem ikke inn i huset. Og våre slektninger var der til julemiddag. Uansett hvor vi elsker å møte fans og ta bilder, det er derfor vi lager musikk. Men kanskje ikke i Trofors, sier Marcus.

De er imidlertid ikke lei av stjernelivet. Da pandemien kom, var de i ferd med å legge ut på en stor verdensturné. Nå er de sultne. Deres nye singel slippes 27. mai. Om sommeren en annen. Så en ep. Med en mer moden og betryggende ny 80-tallssound håper de å ta neste steg i karrieren som voksne artister.

Det var det bare ikke. I dokumentaren «Marcus & Martinus – Sammen mot drømmen» som ble utgitt i 2017, følger vi guttene noen år etter at de er tolv. Selv om filmen havner i de store med et utsolgt Oslo Spektrum, kan du likevel få et glimt av bakhistorien til livet på turné. De kjemper og vil hjem, og noen ganger er de helt utslitte.

Har du blitt flinkere til å håndtere pressen på turné nå som du er eldre?

– Vi har alltid faren vår med oss. Jobben hans er bare å være pappa, å fortelle når det er på tide å ta pauser og når vi skal ta det sakte. Vi ville ha trengt mer før. Vi var veldig unge i begynnelsen. Vennene våre ble hjemme og gjorde mye gøy mens vi var borte og jobbet hardt hele tiden, sier Martinus.

Han fortsetter:

– Men nå har vi hvilt litt for mye, i to år. Det er på tide å hente ut denne energien resten av året. Og neste år. Og den neste. Og neste…

Dere var også ganske slitne av hverandre til tider i filmen. Hvor ofte er dere separert?

– Ikke så mye. Vi har de samme fansen og de samme vennene. Går jeg, skal han også, sier Marcus.

Martinus fortsetter:

– Den lengste perioden vi har vært separert er kanskje én, halvannen dag. Og det var i fjor sommer.

Av brødrene er det fremfor alt Marco som setter seg ned og snakker, det virker åpenbart for dem begge at det er tilfelle. Martinus kommer ofte med rettelser og vennlige, men tøffe små innlegg. Men det er også lillebroren til Martinus. Han er 15 minutter yngre.

– 15 minutter er nok til at han er lillebror.

Hva skjer i kveld da?

– Vi vinner, sier Martinus.

Hvordan vil du feire seieren?

– Vi har jobb i morgen. Jobs, jobs, jobs, jobs, jobs, sier både Marcus og Martinus, synkronisert som man nesten med fordommer ser for seg at eneggede tvillinger snakker.