Inne i den 16 500 kvadratmeter store rockehallen er det stappfullt tidlig denne morgenen. Lastebilene kjører i skytteltrafikk mellom lastekaia og fjellet. Dagen før var det losset en stor fangst av brisling i havnen, som deretter ble krydret med ansjoskrydder og helt over på tønner som hadde latt hvile over natten i egen innsjø.
Ansjos er for mange assosiert med smaken av Janssons fristelse, en typisk rett på julebordet. Men i år ser det ut til at svenskene blir uten den tradisjonelle favoritten.
– Man kan ikke lage Janssons fristelse uten brisling, sier Bengt Lorentsson, en varekjøper hos Abba, mens han samtidig viser frem en håndfull ferskkrydret fisk fra en blå tønne.
Etter en treg start på sesongen gårsdagens fangst var velkommen. Lagrene måtte etterfylles. Men fangsten kom for sent.
– Da blir det veldig sårbart, sier Bengt Lorentsson og viser til at ansjosen de tilbereder nå ikke vil være klar før i februar.
Forsinkelsen merkes også hos matgigantene. Både Coop og Ica bekrefter at de har eller risikerer ansjosmangel til jul, selv om volumene varierer mellom ulike butikker. De siste dagene på Tradera har det dukket opp flere annonser hvor ansjos selges til høystbydende.
Sverige er avhengig av brislingimport. Sesongen starter vanligvis i midten av august, deretter langs den engelske kysten. Fiskekvotene har økt med vel 50 % i år og forholdene var gode. Men årets fangst var dårlig for britene.
– Etter flere positive år har ikke båtene i år fått noe på flere uker, sier Bengt Lorentsson.
Joakim Hjelm, leder for Havfiskelaboratoriet i Lysekil, Sveriges lantbruksuniversitet, sier det er vanskelig å fastslå hva mangelen skyldes.
– Bestanden generelt har vært over biologiske referansenivåer det siste tiåret, men vi vet at det er høyt fiskepress mens foryngelsen har vært relativt lav siden 1980-tallet. Men siden de ikke får tilgang til det som før, kan det også skyldes for eksempel klimaet at vannet blir varmt, sier han.
I Sverige starter brisling først i begynnelsen av oktober. Først er det for varmt i vannet. Men i år var det for varmt selv i oktober. Ansjosproduksjonen ble da enda mer avhengig av den nordiske fiskeflåten og der møtte de en patrulje igjen.
Den siste største svenske fiskebåten som var å forvente ble solgt i fjor. Kun to mindre båter gjenstår. Samtidig betyr Brexit at norske fiskefartøy nå står uten avtale med Storbritannia.
– Vi visste det ville bli vanskelig fordi vi var avhengig av at nordmenn fisket med store båter i det engelske nordsjøområdet. Han har reddet oss i noen år nå, sier Bengt Lorentsson.
Nå har redningsaksjonen i stor grad kommet fra svensk side til slutt. Da næringens nødmelding om mangel på brisling ble kjent – og at det var penger å tjene – stoppet flere større fiskebåter.
– Det er store båter med store høyder som fisker i Nordsjøen. I år har de kommet inn for oss med mindre fangster, slik at vi kan få mer råstoff. De har aldri gjort dette før. Så på sikt er dette virkelig noe positivt, sier Bengt Lorentsson og fortsetter:
– Men den berømte ketchupeffekten startet for sent. Vi produserte færre bokser i 2021 enn i 2020, dessverre.
Men neste år ser det lysere ut. I løpet av dagen skal årets siste tønner kneppes igjen. I løpet av de neste ukene skal de snus opp ned to eller tre ganger og være fem grader høyere. Etter det skal fisken modnes i tønnene, som så lagres ved minus seks grader.
– Vi gjør nå to skift seks dager i uken, også mellom jul og nyttår, slik at flere bokser kan mates inn i systemet. I teorien kan denne modningen være moden til påske, men disse spesielle fatene vil sannsynligvis ikke være utsolgt før i august, september, sier Bengt Lorentsson.
Betyr dette at det blir ansjos til julen 2022?
– Jeg vil våge å stå frem og si han er frelst. I dag har vi et enormt lager på titusenvis av fat.
I 37 år var fabrikkens råvaresenter i Kungshamn Bengt Lorentssons arbeidsplass. Få kjenner råvaren så mye som han og han er stolt av det tradisjonelle håndverket, som han kaller prosessen når brisling blir til ansjos, som produseres her.
– Handelen må gjøres på en bestemt måte. Ellers blir det feil produkt, sier han.
«Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert.»