Barrierene for sekundær bruk av helsedata er mange, mens behovet for slik bruk er stort, et behov som blant annet understrekes i regjeringens Nasjonale livsvitenskapsstrategi. I mars holdt den svenske läkarforeningen en paneldiskusjon om saken, med tittelen «Hva er hindringene for en mer sekundær bruk av helsedata i forskning – og hvilke muligheter er det for å styrke bruken?»

– Blant annet ble de juridiske vanskelighetene knyttet til sekundærbruk av helsedata og hvordan det kan hindre vilkårene for å drive medisinsk forskning belyst. Som forskere trenger vi tilgang til helsedata for å forbedre helsevesenet og sikre at nye behandlinger kommer pasientene til gode, men vi vil ikke gjøre feil, og her kan loven ofte føles som et kratt, sier Ola Winqvist, moderator for samtalen og formann i den svenske läkarforeningens medicinske forskningsdelegasjon, i en pressemelding.

Samtalen ble holdt som et bidrag til den pågående utredningen »Helsedata som nasjonal ressurs for fremtidens helse og helsevesen (S 2022:04)« som i september i år skal presentere forslag til en større sekundærbruk av helsedata i forskning . Nå er rundebordet, hvor også sjefssekretæren i etterforskningen deltok, oppsummert i en rapport med tittelen «Helsedata og forskning – hvordan opprettholder vi allmennhetens tillit?», som kan leses på Medisinsk forenings hjemmeside.

Fra rapporten

Noen av hindringene

  • Den nasjonale infrastrukturen for deling av helsedata mangler.
  • Begrepsforvirring råder på flere nivåer.
  • Pasientdataloven er ikke egnet for proaktiv helsehjelp.
  • Mangelen på en forskningsdatalov fører til fragmentert regulering.
  • Pseudonymiserte databaser er fortsatt personlige poster fordi det kan være mulig å identifisere enkeltpersoner.

Noen muligheter

  • Rammeverk for strukturering og standardisering av helsedata.
  • En delt forståelse av nøkkelbegreper for å beskytte pasientens personvern.
  • Moderne opptakssystemer kan lette både primær og sekundær bruk.
  • Bruk begrepene pseudonymiserte og anonymiserte data på riktig måte for rimelig utvikling og opprettholdelse av offentlig tillit.
  • Færre kvalitetsregisteroppdragsgivere kan gjøre det lettere for forskere å innhente data.
  • En lov om forskningsdata.