Kjære julenissen,

Nå føler jeg meg litt like voksen som min da 4 år gamle datter da hun skrev et brev til deg og lurte på om det var et rart spørsmål å spørre deg om å være hennes brevvenn. Men jeg må likevel stille spørsmålet: kommer du til oss for behandling i år, selv om vi ikke alltid har vært hyggelige?

Vi stengte omsorgsplasser i løpet av året fordi det er mangel på sykepleiere som ønsker å jobbe i sykehus, selv om behovet for innleggelsesplasser er stort. Vi har presset de som fortsatt jobber til bristepunktet, selv om vi vet at det vil slå tilbake i det lange løp med flere slutter. Vi har nektet pasientene dyre, halvferdige medikamenter som sikkert kunne hjulpet noe, men ikke nok etter TLV-ene og vår egen vurdering, fordi klinikkbudsjettet ikke kan romme disse medikamentene. Jeg har ikke alltid vært hyggelig i telefonen når backup-personsøkeren har overopphetet og for tredje gang samme dag får jeg et spørsmål fra storregionen som rimeligvis burde vært løst lokalt. Jeg har heller ikke klart å motivere alle mine ansatte til å ta Socialstyrelsens pasientsikkerhetskurs, selv om det er obligatorisk. Til mitt forsvar vil jeg imidlertid påpeke at den ikke er særlig god, at den definitivt er for lang og at 9 ganger av 10 direkte daglig arbeid med pasienter virker viktigere. Listen fortsetter, men jeg føler at jeg ødelegger sjansene våre med deg, så jeg stopper der.

Til ønsker:

• Kan du sørge for at vi får en vilje til å betale skatt som tilsvarer behovet for velferd?
• Politikere må også være en del av endringsprosessen og prioritere trivsel fremfor populistiske utspill om drivstofftilskudd. De lurer oss når de sier vi trenger billigere bensin når det vi egentlig trenger er lønnsmidler til sykepleiere!
• Kan du sørge for at vi kan få en sunn og konstruktiv nasjonal debatt om hvor grensene går for hva omsorgen skal tilby? Uhyre dyre behandlinger som tidligere fantes like langt utenfor horisonten nærmer seg nå med stormskritt, og bare et par behandlinger med genetiske legemidler vil kunne få ned hele farmasøytiske budsjetter. Det er som om det var et alternativt valg, vi kan ikke både betale for sykehusbehandling og kjøpe dyre medisiner for de samme pengene.
• Og mens du holder på, kan du sjekke ut denne julebord-tingen? For 50 kroner per hode kan du ikke invitere ansatte til julebord med mindre en driftig avdelingsleder kjenner en kokk-trener som kan få elevene sine til å jobbe med å lage risgrøt i massevis og har tilgang til eget bryggeri som kan fikse vørteren. . Vi ønsker å kunne vise våre ansatte at vi setter pris på deres harde arbeid og engasjement, men vi kan ikke gjøre det på kne hver gang.

Vær så snill julenissen, jeg vet det er et dumt spørsmål. Men kan du ikke hjelpe oss med å fikse kuren? Den er ødelagt og vi har mistet både tegningen og noen deler. Hvis det hjelper deg å komme i humør, kan jeg meddele at snøen faller i Umeå og haren som bor utenfor atelieret mitt har endret seg til en hvit vinterpels. Velkommen hit med sleden, reinsdyrene og sekken full av hurrarop for fornuft!

Med håpefulle juleønsker,

Jonathan Salzer, Umeå
En mildt sagt desillusjonert frontlinjeleder i helsevesenet