– Jeg har ikke lov til å jobbe, studere, reise eller ta førerkort. Det er veldig trist og vanskelig å forstå, sier Kokobay Teklebrahan Emun (24) til VG.

Kokobay tror ikke mange av dere vet at det er mulig å leve som han, her i Norge.

Etter gjentatte forsøk på å få oppholdstillatelse står han og moren, Teshay Gebremikael (45), nærmest uten rettigheter, sier han.

Kokobay bestemte seg umiddelbart for at han ville integrere seg i det norske samfunnet, men det var ingen enkel oppgave.

Han eksperimenterer ofte og blir ikke trodd når han forteller historien sin. Mange av vennene hans ble sjokkert da historien ble nevnt første gang Utrop 8. september.

– Ikke ønsk noen det samme

For ti år siden reiste Kokobay og moren fra Eritrea, over Sahara, over Middelhavet og Europa, til Norge, forteller hun.

– Det var en traumatiserende reise. Jeg ønsker ikke at noen skal ha den samme opplevelsen, sier Kokobay, som da var 14 år.

Siden har han og moren bodd på asylsentre rundt om i Norge. De bor nå på Nome asylsenter i Lunde i Telemark.

De søkte om asyl i 2013, men fikk avslag av Utlendingsdirektoratet (UDI).

Kokobays mor viste en kopi av hennes eritreiske nasjonale identitetskort. Da hun ble intervjuet senere, presenterte hun originalene, i tillegg til vigselsattesten, dåpsattesten, foto-ID, skolejournal og eritreisk helseinformasjon, sier Kokobay.

UDIUDIUtlendingsdirektoratet avslo søknaden i 2013, mens UNEUNEUtlendingsrådet det endelige avslaget kom i 2014.

Etter å ha bedt om en endring flere ganger, saksøkte Kokobays advokat og moren UNE i 2019 i håp om å få oppholdstillatelse.

I varselet la advokat Jan Magne Birkeland fram pass og bekreftelse fra den eritreiske ambassaden på deres identitet. Familien fikk imidlertid ikke oppholdstillatelse.

Oslo tingrett stadfestet UNEs avslag, ifølge en dom fra 2021.

Les UNEs svar senere i utgaven

– Et sjokk

– Jeg har aldri vært så trygg i hele mitt liv. Jeg trodde det skulle gå bra, sier Kokobay.

Norske myndigheter mener han og moren er fra et annet land enn Eritrea, blant annet fordi det skal være enkelt å forfalske pass derfra, sier Kokobay.

– Det slo meg som et sjokk. Jeg vet ikke hva som gikk galt. Vi hadde alt vi trengte.

Kokobay sliter med å forstå hvordan et eritreisk pass ikke er tilstrekkelig bevis på at han og moren hans opprinnelig er derfra, sier han.

VG fikk innsyn i sakens dokumenter, inkludert Oslo tingretts dom fra 2021.

Her begrunnes vedtaket med dette «Forklaringen på Gebremikaels (Kokobays mor) asyl er vag, lite detaljert og gir liten forklaring om livet i Eritrea» og det»han kjenner toponymien til området, han kan si noe om Eritrea generelt, og han kjenner ikke folk du kjenner i hele Eritrea bortsett fra presidenten.»

En siste utvei

Kokobay mener moren svarte ganske godt på UDIs spørsmål:

– Vi bodde på landet, uten tilgang til TV eller aviser. Jeg synes derfor ikke vi skal legge så mye vekt på politikk.

24-åringen ønsker egentlig ikke medieoppmerksomhet, men ser på dette som eneste utvei.

– Vi står fast og vet ikke hva vi skal gjøre. Vi prøvde alt, sier han.

Han er bekymret for moren som tilbringer hele dagen i asylmottaket.

– Jeg vet ikke hvordan han gjør det.

Ha tillit til oppholdstillatelsen

Advokat Jan Magne Birkeland beskriver situasjonen som vanskelig.

– Jeg synes synd på dem. Det var ingen som hadde snakket med Kokobay og mente at han ikke var norsk som nabogutten.

Birkeland tror fortsatt han og moren vil få oppholdstillatelse etter hvert.

– Man ser det nesten alltid i disse sakene.

– Norske myndigheter kunne kanskje gjort en bedre verifiseringsjobb. For hvis de ikke stoler på eritreiske identitetsdokumenter generelt, hvordan skal de kunne identifisere seg? han spør.

Han sier at Kokobay og moren har tilbudt seg å ta en DNA-test for å bevise at de er i slekt med slektninger som allerede har fått oppholdstillatelse i Sverige. Men UNE sa nei til dette, sier han.

Birkeland tror DNA-testing ville hatt betydning for problemstillingen.

– Jeg mener at bevis på slektskap med nære slektninger er sterke bevis, sammen med andre former for bevis, sier han og forklarer at svenske myndigheter allerede har bevist at familiemedlemmene kommer fra Eritrea.

Videre forklarer han at Kokobay og moren anses som uerstattelige, fordi norske myndigheter ikke vet hvor de skal sende dem.

– Og hvis de sender dem tilbake til Eritrea, innrømmer norske myndigheter til og med at de er derfra, avslutter han.

– Ikke bevist

Leder for UNE, Hanne Bjerkan Johnsen, viser til tingrettens endelige kjennelse.

– Tingretten var enig i UNEs bevisvurdering, og vi var enige om at det ikke var bevist at det kom fra Eritrea. Det er heller ikke bevist at de var eritreiske statsborgere tidligere, selv om de i ettertid skaffet seg eritreiske pass, sier Bjerkan Johnsen til VG.

– Når det er grunnlag for dette, opphever UNE tidligere vedtak. Derfor, dersom de har ny informasjon eller andre punkter å tilføre saken sin, vil dette bli tatt hensyn til på vanlig måte ved å sende en endre forespørsel.endre forespørsel.I noen tilfeller kan UNE bli bedt om å vurdere saken på nytt. Dette kalles en konverteringsforespørsel og må skrives. Vanligvis må du gi ny og viktig informasjon eller ny dokumentasjon som kan gi et annet resultat. (Kilde: UNE)

Han understreker at UNEs oppgave er å sørge for en grundig og riktig behandling av saker.

– Hvordan reglene er utformet er et politisk spørsmål, avslutter Bjerkan Johnsen.

«Et mareritt»

Kokobay og moren har bodd på mange asylsentre siden de kom til Norge, inkludert Skien, Rjukan og Stavanger.

– Det er veldig trist å bli flyttet slik. Så du må vende deg til nye miljøer og få nye venner. Du begynner på nytt og det er vanskelig. Men jeg prøvde å gjøre det beste ut av det, sier han.

I et innlegg på Instagram beskriver han imidlertid de siste ti årene som et mareritt:

– Han har ingen fremtid

Siden Kokobay ikke har oppholdstillatelse i Norge, hadde han egentlig ikke krav på skoleplass etter fylte 18 år. Han fullførte imidlertid studiene ved Hjalmar Johansen Videregående skole, i Skien.

– Jeg sendte et brev til kommunen, og jeg fikk med en gang plass, sier han og understreker sin takknemlighet for hjelpen fra ungdomsskolelærerne.

Kokobay drømmer om å kombinere jobben som fysioterapeut og personlig trener, men innrømmer at han ikke tror det blir en realitet.

TIL Telemark avisbeskriver en tilværelse som ligner et fengsel.

For selv om Kokobay gjorde det bra på skolen og fikk gode karakterer, får han ikke fortsette studiene.

– Jeg har ingen fremtid, sier han og forteller at han til og med forsøkte å få en uavhengig undersøkelse av saken sin, men fikk avslag.

Fotball var en redning

For Kokobay har fotballen blitt en slags flukt fra hverdagen i mottak og sist, men ikke minst, inntreden i et godt miljø.

– Først brukte jeg hver dag på banen. Fotball betydde mye for meg.

Men mens sporten åpnet noen dører for Kokobay, ga hans livssituasjon klare begrensninger. Siden han ikke hadde oppholdstillatelse, fikk han aldri delta på sosiale turer og turneringer i utlandet.

– Det var veldig trist, sier han.

– Jeg føler meg hjemme her i Norge. Jeg har bodd her halve livet mitt.