Det raser en krig i Europa og NATOs hovedkvarter i Brussel er bevoktet av mange sikkerhetsvakter denne onsdagen, den 21. dagen av den russiske angrepskrigen. Prosesjon etter prosesjon med alliansens 30 forsvarsministre ankommer torsdagens ekstraordinære møte. Jens Stoltenberg tar imot USAs forsvarsminister Lloyd Austin med ordene:

Den brutale russiske invasjonen av Ukraina er ødeleggende for det ukrainske folket og vil få langsiktige konsekvenser for sikkerheten til alle våre allierte.

Forsvarsministrene fra enkelte ikke-allierte land kan også være til stede i første halvdel av møtet. De kommer fra fire land: invaderte Ukraina, Georgia, hvor Russland har okkupert en del av landet siden 2008. Og så fra Finland og Sverige, der NATO-medlemskap plutselig har dukket opp som et hett politisk spørsmål. Motstanden mot NATO-medlemskap gikk raskt i motsatt retning i løpet av krigens uker (se boks).

Generalsekretær i Forsvarsalliansen Jens Stoltenberg leder møtene, møter statsråder til individuelle samtaler og holder en internasjonal pressekonferanse. Deretter mottar han DN for et individuelt intervju.

Hvis Sverige og Finland bestemte seg for å bli med i NATO, hvor lang tid ville det ta før de ble medlemmer?

– Det ville gått veldig fort. Hvorfor Sverige og Finland er så nær NATO på alle måter. Vi vet at Sverige oppfyller alle NATO-standarder. Du har høy grad av samarbeidsevne, du har de politiske institusjonene som er nødvendige for å ha kontroll over forsvaret, svarer Jens Stoltenberg.

Veldig fort, hva betyr det?

– Jeg er forsiktig med å si antall måneder. Men det kan gå veldig fort å få det riktig.

Dette er en uvanlig presis melding. DN intervjuet Stoltenberg flere ganger. Standardsvaret hans er at han som nordmann unngår å engasjere seg i svensk politikk og at Sverige og Finland selv bestemmer om de skal søke om medlemskap eller ikke. Det sa han også onsdag, men han resonnerte også om hvor raskt en søknad skal behandles.

NATO ble gradvis utvidet fra 16 land under den kalde krigen til 30 i dag (se kart). For hvert nytt medlemsland tok prosessen flere år. Land må oppfylle visse krav, beslutninger om innreise må tas enstemmig av alliansens medlemmer. Så parlamentene i alle medlemslandene må ratifisere medlemskap, noe som tidligere tok et år eller mer.

Men med DN snakker Jens Stoltenberg nå ikke om år men måneder, dersom Sverige og Finland bestemmer seg for å bli medlemmer.

Ifølge opplysninger fra DN-kilder ved NATO-hovedkvarteret undersøker Finland allerede hvordan enkelte NATO-land ser på en finsk søknad. At Stoltenberg snakker om en rask beslutning kan også være et tegn på at uformelle meningsmålinger allerede er i gang.

Tror du alle de 30 NATO-landene vil støtte en svensk søknad?

– Ja, dette er min vurdering. Dette er ikke et tema som formelt er tatt opp i NATO, men hvis Sverige vurderer medlemskap kan du enkelt konsultere det. Jeg er veldig sikker på at det vil være stor støtte for dette i NATO.

Men for å komme nærmere NATO det er en rød gardin for Russland. Da de svenske og finske forsvarsministrene møttes 2. mars til fellesøvelse i Visby, krenket Russland svensk luftrom på Gotland med fire jagerfly. Dersom land slutter seg til NATO, truer Russland med «militærtekniske tiltak». Stoltenberg sier truslene mot Sverige bør sees i en bredere sammenheng.

– Russland respekterer ikke landenes rett til selvbestemmelse. De respekterer ikke Ukrainas, ikke Sveriges og ikke NATOs rett til å bestemme selv. De truer NATO med at dersom vi ikke trekker alle styrkene våre ut av de østlige delene av alliansen, vil det få «militærtekniske konsekvenser», sier Jens Stoltenberg.

Dersom Sverige skulle søke om medlemskap, ville ikke Stoltenberg vært bekymret for at landets sikkerhet forringes i løpet av søknadsperioden.

– Jeg er sikker på at vi kan håndtere den situasjonen, men jeg vil ikke gå inn på nøyaktig hvordan vi ville håndtert den.

Et tema på svensk Debatten om NATO-medlemskap er at det vil redusere Sveriges muligheter til å opptre som mekler i internasjonale konflikter. Jens Stoltenberg avviser dette:

– Jeg kommer fra Norge, et NATO-land siden 1949 og vi har spilt en rolle i Midtøsten og Latin-Amerika. Norge har vært en pådriver for å håndheve laservåpenforbudet. Så taket er høyt i NATO, sier han og fortsetter:

– NATO-utvidelsene har vært en stor suksess. De bidro til å stabilisere Europa, sikret fred og åpnet EU-medlemskap for mange land. Så NATO-utvidelsen stabiliserte Europa i flere tiår.

Hvis Sverige, som ikke er medlem av NATO, ble truet eller angrepet av Russland i dag, hvordan ville du reagert?

– Hva som ville skje i en slik situasjon, det blir feil av meg å spekulere i. Det er tydelig at Sverige er en nær og verdsatt partner av NATO. Men Sverige er ikke medlem av NATO og er ikke omfattet av kollektive forsvarsgarantier, svarer Jens Stoltenberg.

Som krigen i Ukraina Stoltenberg ønsker ikke å spekulere, kriger er vanligvis uforutsigbare.

– Denne krigen har allerede utviklet seg annerledes enn forventet. Putin undervurderte totalt Ukrainas militære styrke, motet til det ukrainske folket og politiske lederskap. Men også den NATO-allierte enheten for å gi støtte nå og tidligere, vi har trent og utstyrt titusenvis av ukrainske soldater i åtte år.