Det iranske regimet har slått hardt ned på demonstranter i Iran som protesterer mot den geistlige regjeringen. Protestbølgen startet i september etter døden til den unge Mahsa Amini (22 år) mens han var i varetekt av det såkalte sedelighetspolitiet.

En av metodene for å dempe protestene er å true familiene til ofrene for brutal maktbruk. Det følger av en rapport av den norske organisasjonen Iran Human Rights.

Familiemedlemmer i Norge trues også med taushet dersom de for eksempel publiserer bilder av familiemedlemmer som er skadet under demonstrasjoner i Iran. Det sier PST til NRK.

– I Norge ser vi at Iran benytter seg av betydelige cyberkapasiteter

PST kan også fortelle hvordan Iran bruker sine omfattende cyber-evner til å hacke og ta kontroll over norsk-iranske mobiltelefoner og datamaskiner.

I sin nye trusselvurdering for 2023 beskrev PST dette i generelle vendinger:

«Flåtespionasje vil foregå parallelt i det digitale domenet, gjennom alt fra overvåking av sosiale medier til datainnbrudd i digitale enheter. Et databrudd kan blant annet gi tilgang til personopplysninger, korrespondanse, kontaktplaner og nettverk. Denne typen informasjon kan brukes både til å true en person og som en vei for spionasje mot personer i personens nettverk.»

I et intervju med NRK går PSTs kontraetterretningssjef Hanne Blomberg videre og setter søkelyset på Iran.

– I Norge ser vi at Iran bruker betydelige cyberkapasiteter for å overvåke det de ser på som opposisjonsaktivitet, sier Blomberg.

PST peker på to metoder de mener iransk etterretning står bak.

• Skadelig programvare installert via SMS på en mobiltelefon.
• Skadelig programvare på datamaskinen din via e-post.

– Hvordan får iransk etterretning kontroll over en mobiltelefon?

– Rent teknisk skjer det faktisk bare ved å motta en SMS. Sikkert en tekstmelding fra noen du tror du kjenner, eller i forbindelse med noen du har jobbet med eller hatt målrettet forretning med, virker pålitelig. På denne måten blir du gjennom denne SMS-en lurt til å klikke på en lenke. Når du klikker på den lenken uten å vite det, plasseres skadevare på telefonen din, sier Blomberg.

Ifølge PST gir dette iransk etterretning tilgang til all informasjon du har på mobiltelefonen. Det kan for eksempel være e-posten din, det kan være kontaktinformasjon, det kan være SMS, bilder og så videre. Stort sett alt du har lagret på telefonen og aktiviteten som foregår på telefonen, sier Blomberg.

Prosedyrene for å få kontroll over en datamaskin er like, sier PST.

– Du mottar en e-post som virker pålitelig, kanskje til og med fra en person du tror du kjenner fra før. Så du har litt kontakt frem og tilbake. Så, etter hvert forsøk, blir du omdirigert til et annet nettsted. Her kan det skje to ting, sier Blomberg.

– Enten blir du lurt til å klikke på en lenke som igjen laster ned skadevare til enheten du bruker, eller så blir du lokket til en nettside som vises som en påloggingsside, for eksempel for sosiale medier. Her blir du lurt til å legge igjen brukernavn og passord på det du mener er en godkjent nettside. Så i stedet er det iransk etterretning som mottar denne informasjonen, sier Blomberg.

Derfor kan iransk etterretning for eksempel ha tilgang til din Facebook-profil. Og så kan du sende informasjon dit, du kan laste ned all informasjon som er der, alt fra kontakter og venner på Facebook. Kanskje du kan få en oversikt over hva slags familie du har her og din familie i Iran. Du får tilgang til chatter og bilder, sier Hanne Blomberg i PST.

– Hva er omfanget av dette i Norge?

– Det er vanskelig å si noe om det fulle omfanget av alt dette. Dette skjer i det skjulte, og folk som blir utsatt for det, vil ikke nødvendigvis forstå at de blir utsatt for aktiviteten. Men dette er noe som skjer i størst grad i Norge, sier Blomberg.

– Den kan også i verste fall brukes til å planlegge ulike former for avvikling

Ifølge PST er det mange måter iransk etterretning kan utnytte informasjonen de får tilgang til når de hacker mobiltelefoner og datamaskiner.

– I utgangspunktet er dette informasjon som kan brukes til å kartlegge vedkommende. Du kan få en oversikt over vennene dine. Du kan få oversikt over familien. Du kan også få en oversikt over de tingene du uttaler deg om og meningene du har. Og så kan den brukes i ulik grad for å undertrykke den opposisjonelle aktiviteten som vedkommende oppfattes å engasjere seg i.

Blomberg sier at den etter hvert kan brukes til å bevise sannheten.

– Kan brukes til å true familie i hjemlandet. Og i verste fall kan den også brukes til å planlegge ulike former for avvikling, sier Blomberg.

– Det er vanskelig for meg å si noe til media, sier Hanne Blomberg, leder for kontraetterretning i PST.

Han påpeker at Iran er ansvarlig for en rekke kidnappinger og drap i Europa de siste årene. En norsk mann sitter fengslet i Halden fengsel, siktet for å ha planlagt et drap i Danmark.

PST sier dette er din antidemokratiske aktivitet fra Irans side, og det handler om å undertrykke det de anser som opposisjonsaktivitet i Norge.

– Så i utgangspunktet er dette rettet mot personer som Iran mener kan true regimet, sier Blomberg.

– Iran er en av de mest avanserte cybertruslene i verden i dag

Det er allerede skrevet før Irans bruk av informasjonsteknologi overvåke regimemotstandere i Vesten. BBC skriver at Iran står bak to overvåkingsoperasjoner i cyberdomenet, der mer enn 1000 opposisjonelle i Iran og 12 andre land ble overvåket. BBC-kilden er et datasikkerhetsselskap.

Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H) er født i Iran. Han er tidligere etterretningsoffiser i det norske forsvaret og sikkerhetsrådgiver med god kunnskap om Iran.

– Iran er en av de mest avanserte cybertruslene i verden i dag. De sammenlignes med Russland og Kina og har hatt denne evnen siden midten av 2000-tallet, sier Farahmand.

Farahmand mener det er svært viktig at Iran prøver å dempe motstanden i Vesten, blant annet gjennom denne typen overvåking.

– Opposisjonspartier i Norge og vestlige land forenes og bidrar til å opprettholde energien i det pågående opprøret i Iran. Og derfor vil trolig iranske myndigheter bruke alle midler for å få eksilopposisjonen ut av trøbbel og ta kontroll over opprøret i Iran.

Farahmand sier at Iran siden 1980-tallet har fryktet og jaktet på motstandere i Vesten fordi de representerer en troverdig, liberal og ressurssterk opposisjon som til syvende og sist kan bidra til å velte regimet.

– Det er derfor de er villige til å kontrollere, det er sant, og til og med likvidere opposisjonen i Vesten, sier Farahmand.

På en liten høyde i Drammensveien ligger den iranske ambassaden i Oslo.

– Hvis Iran kontrollerer og hacker seg inn på datamaskinene og mobiltelefonene til den norske opposisjonen, hvilken rolle kan ambassaden i Norge ha?

– Iranske ambassader i Europa har vært aktive for å påvirke opposisjonen og undergrave dens posisjon og troverdighet. Det er derfor ikke overraskende at etterretningsagenter ved den iranske ambassaden i Oslo er aktive både for å rekruttere agenter, men også med å svekke opposisjonen, sier Farahmand.

PSTs Hanne Blomberg svarer mer diplomatisk på spørsmålet.

– Hvilken rolle, om noen, har etterretningstjenesteagentene til den iranske ambassaden i Oslo i alt dette, mener du?

– Det er vanskelig for meg å si noe til media, sier Hanne Blomberg, leder for kontraetterretning i PST.

Iransk ambassade: konspirasjonsteorier

Den iranske ambassaden skriver i en e-post til NRK at den avviser påstandene i artikkelen bestemt og kaller dem grunnløse og latterlige. Disse falske anklagene er fremsatt av antiiranske miljøer for å oppnå kortsiktige politiske mål, skriver ambassaden.

Ambassaden skriver at den ikke har mottatt informasjon om dette fra norske myndigheter. Ambassaden oppfordrer derfor norske myndigheter og medier til å opptre profesjonelt og rettferdig og stole på troverdig informasjon og bevis og ikke på villedende informasjon og konspirasjonsteorier.