Mer enn 20 inviterte gjester vil lese rapporter om akvakultur, fornybar energi, investeringer, informasjons- og kommunikasjonsteknologier og den blå økonomien som en integrert del av European Green Course i Klaipeda, Smiltyne Yacht Club.

Konferansen gir forskere, fagfolk og undervisere muligheten til å lære om og diskutere innovasjon og hovedutfordringene blå økonomi og blå vekst står overfor, samt å diskutere deres praktiske løsninger.

Hovedsektorene i den blå økonomien – skipsfart, fiske, havneaktiviteter, akvakultur og kystturisme – har skapt 4,5 millioner arbeidsplasser i EU alene og har en årlig omsetning på 650 milliarder euro.

I følge Eglė Songailienė, leder for Klaipėda ID, er den blå økonomien dynamisk og gir enestående muligheter for innovasjon.

«Sammen med det akademiske og næringslivet i Klaipeda og partnerne i den baltiske regionen har vi alle muligheter til å skape innovative teknologier i sektorene i den blå økonomien og dermed skape nye jobber med høy merverdi», uttalte samtalepartneren.

Klaipėdas dype maritime tradisjoner, høykvalitetsutdanningen som tilbys av havnens høyere utdanningsinstitusjoner og innovasjoner hjelper Klaipėda til å bli en av de ledende byene i den europeiske blå økonomien.

Samarbeid er viktig

Ifølge samtalepartneren er samarbeid mellom Litauen og Norge i utviklingen av den blå økonomien nødvendig for å forbli konkurransedyktig på det internasjonale markedet.

«Vi er et lite land og vi kan oppnå mye mer ved å samle våre økonomiske, menneskelige, ferdigheter og erfaringer,» sa han.

Ifølge Ole T. Horpestad, norsk ambassadør i Litauen og Hviterussland, er Klaipeda attraktiv for norske shipping-, energi- og fiskeribedrifter. Norske bedrifter ser hele tiden etter forretningsmuligheter og områder å anvende sin kunnskap og erfaring på, samt partnere for utvikling av avansert teknologi.

Riktig bruk av havressurser, sa ambassadøren, er viktig ikke bare for å møte våre grunnleggende behov og sikre økonomisk suksess, men også for å møte utfordringene med klimaendringer, matusikkerhet, tap av biologisk mangfold og planetens helse.

– Globale, økonomiske og handelsdemografiske endringer, klima- og miljøendringer, økende inntekter og nye teknologier er nøkkelfaktorer i den raske ekspansjonen av den blå økonomien, sa Ole T. Horpestad.

Fiskeutfordringer

Konferansen vil også fokusere på de mer sensitive utfordringene for havbruk. Ifølge landbruksminister Kęstutis Navickas er forholdene for noen tradisjonelle fiskebestander i Østersjøen ekstremt prekære. Opphør av torskefisket fører til økonomiske tap og mangel på produktene deres.

Videre er foredlingen av fisk fanget i Litauen ikke tilstrekkelig utviklet, så det meste av fisken går til nabolandene og den litauiske befolkningen har ikke mulighet til å kjøpe fersk fisk. Mesteparten av sjømaten som konsumeres i Litauen, som i hele EU, er importert og kvaliteten svarer ikke alltid til forventningene.

Det er flere utfordringer. – For eksempel for å sikre at næringskjeden, som inkluderer produksjon, transport, distribusjon, salg og forbruk av akvakultur, har en nøytral eller positiv innvirkning på miljøet, sa han.

Det er også nødvendig å sikre at alle har tilgang til et tilstrekkelig tilbud av næringsrike og bærekraftige matakvakulturprodukter som oppfyller høye standarder for sikkerhet og kvalitet, helse og velferd, i henhold til deres ernæringsmessige behov og prioriteringer. Ifølge K. Navickas er det viktig at den mest bærekraftig produserte maten blir rimeligst.

Han vil understreke fordelene med Klaipeda

Tom Kleppesto, leder for foreningen som samler 28 norske rederier, håper konferansen ytterligere vil avsløre Klaipedas attraktivitet for nordmenn.

«Mange litauere bor og jobber i Norge og det har utviklet seg et nært forhold mellom de to landene. Jeg ønsker at Klaipeda skal tiltrekke seg enda flere mennesker, både forretningsfolk og turister,» sa han.

Ifølge T. Kleppest er det et sterkt flytende naturgass- og informasjons- og kommunikasjonsteknologisamfunn i Litauen og et marint kunnskapssenter i Klaipėda. Derfor er havnebyen attraktiv for norske investorer. Det er allerede rundt 350 norske selskaper som opererer i Litauen, noe som vitner om det gode grenseoverskridende næringssamarbeidet.

«Klaipeda, som er en litauisk havn, er en diamant som fortsatt må poleres litt. Historien om Klaipeda er veldig interessant. Den må bli enda mer åpen for hele verden,» sa Kleppest.

Arrangementet arrangeres av den offentlige institusjonen Klaipėda ID og Kongeriket Norges ambassade i Vilnius sammen med partnere: Klaipėda Science and Technology Park, Litauisk-Norsk Handelskammer, Norsk-Litauisk Handelskammer, Shipping & Offshore Network.

Konferansen finner sted på Smiltyne Yacht Club, og du kan også se den på nett.