Hva utløste krisen?

– Regjeringen hentet hjem en norsk-pakistansk kvinne og hennes syke barn fra Syria. Norsk sikkerhetspoliti mistenker at han har hatt kontakt med voldelige islamister. Hun ble varetektsfengslet mandag. Frp vil hjelpe barna, men ikke kvinnen. – Vi går ikke på akkord med folk som har vært med i terrororganisasjoner. Dette har knekt ryggen på kamelen, forklarte Frp-leder Siv Jensen på en pressekonferanse mandag.

– Men han kom også med en mer utdypende forklaring på hvorfor Frp, som ofte beskrives som et høyrepopulistisk innvandrerkritisk parti, velger å sette Solberg-regjeringen i en minoritetsposisjon. Som finansminister og partileder møtte Jensen internt press fra flere partidistrikter om å forlate regjeringen fordi innrømmelser i koalisjonen ble ansett som for store i områder der de tradisjonelt har hatt synlighet. Og nå innrømmer Jensen, «Vi kan ikke få nok Frp-politikk til å gjøre det verdt det.»

– Jensen er stolt over det partiet fikk til da hun styrte med Høyre i første periode, sier hun. Men siden flere partier har sluttet seg, mener han at innflytelsen har avtatt og politikken har jevnet seg ut. Ved siste valg fikk Frp 16 % av stemmene og hadde frem til avgang syv statsråder i regjering.

Hvorfor dannet Erna Solberg regjering med Frp?

– Jeg spurte Erna Solberg etter en budsjettdebatt på Stortinget. Det var usikkerhet etter det svenske riksdagsvalget i 2018, og ingen partier ønsket fortsatt å forhandle med Sverigedemokraterna, det tredje største partiet i Riksdagen. Men dette var en fremmed tilnærming for Solberg da han skulle danne sin første regjering i 2013: «Vi hadde lenge vært klare på at vi skulle starte med de fire partiene som hadde fått flertall på Stortinget».

– Solberg så forskjell på Sverigedemokraterna og Framstegspartiet. «Det er en annen type fest,» sa han. Men han la til at Norge heller ikke er Sverige. Lockdown-politikken har alltid vært sterkere i Sverige. Han sa at det er den norske politiske konteksten og at det ikke kan overføres til et annet land.

Hva skjer nå?

Erna Solberg ønsker å stå i spissen for en mindretallsregjering eller åpne døren for et annet parti, både med egne ministerposter og i sakssaker. Avgjørende for fremtiden er samtalene han nå skal ha med de gjenværende regjeringspartiene, de sentrumsorienterte Venstre-partiene og Kristelig Folkeparti. Utgangspunktet er, sier han, det eksisterende regjeringsprogrammet.

– Videre utelukker det ikke videreføring av samarbeidet med Frp. Han respekterer at Fremskrittspartiet har en annen oppfatning: «Dette var en vanskelig balansegang. Men for meg var det viktig at gutten kom hjem til Norge og fikk hjelp. Vi kunne ikke annet enn å handle for fredens beste i landet». Myndighetene. Vi handlet fordi vi trodde det var riktig for familien og barnet.»

– Hun er imidlertid forsiktig på spørsmål om Siv Jensen og Frp overreagerte på beslutningen om å ta kvinnen og barna hjem. Hun mener andre saker har spilt inn og mener de «føler de har mer synlighet utenfor regjeringen enn i regjeringen». En ting er helt klart. Erna Solberg står overfor utfordringen med å sette sammen en effektiv regjering til å sitte frem til neste ordinære stortingsvalg i september 2021. Konsekvensen kan bli at innflytelsen fra populistiske partier forblir sterk.