EU-kommisjonen kritiserte i fjor at tariffavtalen som gjelder for ansatte i kommuner og regioner ikke oppfyller minstekravene i EUs arbeidstidsdirektiv. Til grunn for kritikken lå en klage mottatt i utvalget i 2021 og som gjaldt plassering av døgnhvile og lange arbeidsvakter i ambulansedrift. Dette førte til at SKR, Sobona og fagforeningene ble enige om å gjøre endringer i avtalen. Det var nødvendig, da vi ikke kan ha regler i avtalen som er i strid med vernereglene i EU-direktivet.

Ikke mulig med lokale avtaler

De nye reglene trer i kraft 1. oktober og innebærer oppsummert at arbeidstakers rett til 11 timer sammenhengende døgnhvil styrkes i hvert døgn og at mulighetene for fravik begrenses. En forutsetning for å anvende de få unntakene i sentral tariffavtale er at arbeidstiden ikke kan organiseres annerledes og at den foregår i virksomheter med ansvar for liv, helse og sikkerhet.

De nye reglene gjør også at det ikke vil være mulig å få til lokale avtaler om fravik fra døgnhvilereglene. Årsaken er behovet for å ivareta arbeidsmiljøet til ansatte og at lokale avtaler ikke skal risikere å tære på døgnhvilevernet.

Hva betyr de nye reglene i praksis?

For mange arbeidsgivere vil de nye reglene være en utfordring å administrere, og mange programmer må kanskje endres. Det kan også bety høyere kostnader for virksomheten og at arbeidsgiver må ansette flere ansatte. Hvordan det påvirker ulike bedrifter og enkeltpersoner avhenger selvsagt av hvilken virksomhet det er snakk om og hvordan arbeidstiden er organisert i dag.

Arbeidsmiljøet skal prioriteres

For ansatte betyr de nye reglene større beskyttelse for hvile og restitusjon, men timeplanendringene kan også bety vanskeligheter for enkelte ansatte med å sette livets puslespill.

De nye reglene har blitt møtt med blandede reaksjoner. Noen ansatte og ledere føler at mer beskyttelse er nødvendig for hvile og restitusjon. Andre synes de nye reglene er dårlige fordi de begrenser mulighetene for å jobbe hardt for så å stå lenger ute.

Det har blant annet vært protester mot at såkalte døgnvakter og ryggvakter, hvor man jobber til langt på natt og tidlig vakt morgenen etter, skal fjernes. Jeg har stor respekt for at folk kanskje vil jobbe på en bestemt måte og at det kan være en utfordring å sette livets puslespill sammen når timeplanendringer gjøres. Men forskningen er klar: Å jobbe som dette er ikke bra for helsen og arbeidsmiljøet.

Endringene som er gjort er forankret i kritikk fra EU-kommisjonen. Uansett mener jeg i utgangspunktet at det er nødvendig å stramme inn reglene. I følge forskning er regelmessig hvile en forutsetning for et sunt, bærekraftig og langt arbeidsliv. Dette er igjen nødvendig for å håndtere kompetansetilbudet til alle viktige omsorgsaktiviteter.

Sjekkliste for lokale forberedelser

Det er viktig at det lokale arbeidet med å analysere konsekvensene av de nye reglene og for å gjøre nødvendige endringer i arbeidstiden starter så raskt som mulig. Flere arbeidsgivere er allerede i full gang, noe som er veldig bra. En forutsetning for jordskifte på best mulig måte er at arbeidsgiver informerer og holder tett dialog med de ansatte og deres fagforeninger.

Sjekkliste

• Analyser hvordan de nye reglene påvirker arbeidstid og drift
• Gjennomgå planer og identifiser nødvendige endringer
• Ta oversikt over lokale tariffavtaler sammen med fagforeningene og påse at det ikke er avtaler i strid med de nye reglene. Avtaler om avvik fra 24 timers hviletid skal løses
• Informere og gå i dialog med ansatte og fagforeninger om påvirkning på arbeidstid, tidsplaner og drift
• Gjennomfør, om nødvendig, MBL-forhandling (alle viktige unntak og/eller modifikasjoner)
• Gjennomføre risikovurderinger før endringer implementeres
• Kunngjør det nye programmet

Informasjon og spørsmål og svar om den nye 24-timers hvileforskriften

Om de pågående forhandlinger

Det pågår fortsatt forhandlinger om de nye bestemmelsene om døgnhvil og om mulige justeringer av enkelte avtaler. Dette gjelder for eksempel arbeidstiden til leger, legevaktpersonell, personlig assistanse og vakttjeneste på funksjonshemningsfeltet. Det er å håpe at avtaler blir inngått i nær fremtid. Også for disse gruppene må reglene åpenbart være forenlige med arbeidstidsdirektivets minstekrav.