Selv om flertallet av befolkningen er vaksinert to ganger, og de fleste godt på valgdagen sannsynligvis vil bli vaksinert tre ganger, vil pandemien sannsynligvis være mer utbredt i løpet av valgåret 2022. Hovedsakelig i diskusjonen om eldreomsorg.

Kronkommisjonens første delrapport har allerede hatt et år rundt halsen. Men konklusjonen om at eldreomsorgen ikke var rustet til å håndtere krisen, ser ut til å ligge ferskt i minnet for mange. Kommisjonens sluttrapport legges også frem i februar.

Regjeringen har allerede startet arbeidet med forbedringer. En forsker fikk i oppgave å foreslå en lov om eldreomsorg og undersøke hvordan man kan styrke tilgangen til medisinsk kompetanse i eldreomsorgen.

Slik klarere lovgivning, spesifikk for eldreomsorg, er tilgjengelig fra Finland, vår nabo i øst.

En rapport fra det svenske organet för omsorgsanalys sammenligner eldreomsorgen i Sverige med norske, danske og finske motparter.

Internasjonalt investerer de fire nordiske landene store ressurser i eldreomsorgen.

Sverige bruker den største andelen av BNP (bruttonasjonalprodukt). Men alle fire landene ligger godt over gjennomsnittet for hvor mye som brukes på eldreomsorg per innbygger i andre europeiske land.

Andre likhetstrekk er at ansvaret for eldreomsorgen ligger på tilsvarende kommunenivå i alle fire landene.

Men Sverige utmerker seg ved at primæromsorgen er på regionalt nivå. Hos alle våre naboer er dette en sak for kommunene.

Å flytte et slikt ansvar er ikke en mirakelkur, men samtidig er det ikke uten poeng.

At en aktør som ikke får ansette lege har ansvar for en så skjør og omsorgsintensiv gruppe stiller høye krav til et vellykket samarbeid, krav som ofte ikke oppfylles i øyeblikket.

Mangelen på medisinsk ekspertise i eldreomsorgen har blitt flagget som et stort problem av kronkommisjonen.

Sverige har også en relativt stor andel profittorienterte aktører.

I Norge, Finland og Danmark står idédrevne aktører for en større del av omsorgen. Det er interessant å tenke på hvorfor.

Fra venstresiden blir idédrevet velferd generelt sett på som et mer ønskelig alternativ til profittdrevet.

Samtidig er en viktig årsak til at ideelle organisasjoner har en liten markedsandel at de har blitt satt på sidelinjen av offentlig sektor i takt med utvidelsen av den svenske velferdsstaten.

Da den åpnet igjen for private aktører, var det hovedsakelig profittbedrifter som hadde nok kapital til å komme i gang.

Under pandemien måtte privat eldreomsorg bære støyten av høy dødelighet, selv om det ikke er noe som tyder på at den verken var bedre eller dårligere til å beskytte eldre (Dagens Nyheter 11/10 2021).

Stefan Löfven (S) ønsket imidlertid i fjor å se en stopp i privatiseringer under pandemien.

Når noe rives er det vanskelig å bygge det opp igjen. Det er verdt å nevne når sosialdemokratenes skepsis til velferdsgevinster igjen minnes.

Å gjøre livet vanskeligere for profittaktører skaper ikke lenger ideelle organisasjoner, men risikerer å bli et slag for det eneste reelle alternativet til offentlig bistand vi har i dag.

En stor aldrende befolkning betyr også økt behov for eldreomsorg. Politikere som ønsker å komplisere fremfor å forenkle for private alternativer, bør spørres hvordan de har tenkt å styrke eldreomsorgen for å løse den ligningen.