– Terskelen for å bruke andre virkemidler vil være svært høy, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

En svak krone har svekket seg ytterligere mot våre handelspartnere siden forrige pengepolitiske rapport i september.

Dette viser den såkalte importvektede valutakursindeksen til Norges Bank I-44-indeksen.

Med unntak av noen vår- og sommermåneder har ikke koronaen vært så svak mot våre viktigste handelspartnere siden pandemien.

I mars 2020 grep sentralbanken inn med en såkalt valutaintervensjon. I praksis erklærte Norges Bank overfor valutamarkedet at banken ønsket å kjøpe norske kroner om nødvendig.

Resultatet var at kronen styrket seg kraftig de påfølgende månedene. Men å gjøre det samme er irrelevant i dagens situasjon, sier sentralbanksjefen.

– Vi har ikke noe mål for kronekursen vi klarer oss under. Vårt verktøy i pengepolitikken er styringsrenten. Vi er bekymret for kronekursen fordi den er viktig for utviklingen av prisveksten, men også for veksten i norsk økonomi. Så terskelen for å bruke mer ved blir veldig høy, sier Wolden Bache.

– Så en langvarig svekkelse av kronen vil i seg selv ikke være nok til å gripe inn på et senere tidspunkt?

– Da vi grep inn under pandemien var det helt ekstraordinære forhold i det norske valutamarkedet, med lav likviditet og veldig høy usikkerhet. Vår vurdering da var at markedet hadde sluttet å fungere normalt. Vi er ikke der ennå, sier sentralbanksjefen.

Offisiell rente uendret på 4,25 %.

Da Norges Bank offentliggjorde sitt rentevedtak torsdag, varslet banken at styringsrenten holdes uendret på 4,25 %. Og at det trolig blir en ny renteøkning i desember.

Beslutningen om å opprettholde overtakelsen var i tråd med det ekspertene forventet på forhånd.

– Slik vi nå vurderer utsiktene, vil trolig styringsrenten økes i desember. Med tanke på desembermøtet ønsker komiteen mer informasjon om prisutsiktene. Dersom vi er tryggere på at den underliggende prisstigningen avtar, kan rentene holdes i ro, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

I sentralbankens siste pengepolitiske rapport i september sa rentekomiteen at styringsrenten mest sannsynlig vil bli satt opp nok en gang, i desember.

Men språkbruken i dagens pressemelding er litt mer dempet enn i den siste pengepolitiske rapporten.

Prisøkningen blir et jokertegn

Renteutvalget uttaler i sin begrunnelse at dersom banken blir tryggere på at grunnprisøkningen avtar, kan styringsrenten fortsatt holdes uendret.

– Utvalgets vurdering er at renten er nær nivået som skal til for å få bukt med prisøkningen, sier sentralbanksjefen.

Nordea Markets skrev i en kommentar til rentebeslutningen at meglerhuset nå forventer at en eventuell ny renteheving i desember kan bli kansellert.

Etter dagens rentevedtak er nok en renteheving i desember litt mindre sannsynlig ifølge Handelsbanken.

Analytikere forventer nå at kjerneinflasjonsdata fra oktober vil falle til 5,5 %, betydelig lavere enn Norges Banks estimat for oktober på 6,0 % på 12-måneders basis.

Kraftig nedgang i prisveksten i flere måneder på rad

Sentralbanken styrer rentepolitikken etter et politisk bestemt mål om at konsumprisveksten over tid skal være nær 2 % per år.

De siste dataene Statistisk sentralbyrå har publisert om prisvekst viser at 12-måneders prisvekst øker nesten tre ganger mer enn målet, hvis vi ser på den såkalte kjerneinflasjonen.

Det er økningen i prisen på forbruksvarer dersom man eliminerer endringer i strøm- og drivstoffpriser, samt endringer i tariffer.

I den siste målingen var veksten i konsumprisindeksen 3,3 %. I løpet av de siste tre månedene har økningen i prisene på forbruksvarer sunket dramatisk.

Neste utgivelse av nye konsumprisdata fra Statistisk sentralbyrå er planlagt til 10. november.

13 renteøkninger på to år

Under pandemien ble den offisielle satsen i Norge satt til null.

Siden høsten 2021 har Norges Bank, i likhet med andre sentralbanker, økt styringsrenten dramatisk.

På grunn av høy prisvekst har sentralbanken økt styringsrenten 13 ganger de siste to årene.