Lars Hansson har alltid vært interessert i 1930- og 1940-årene. I oppveksten fortalte foreldrene om livet i Gøteborg på den tiden. Om nazismens fremvekst, konfliktene mellom ulike grupperinger på verftene og hvordan det var under krigen.

Selv ble han født i mai 1945, like etter krigens slutt.

– Gøteborg var en smeltedigel gjennom hele mellomkrigstiden. Det var en gammel drøm å studere på den tiden.

Referat fra avhørene til Riksadvokatembetet

Nå har han, forskningen hans handler om hvordan norske flyktninger ble tatt imot på våre grenser etter landets okkupasjon i 1940. Avhandlingen Ved grensen. Mottak av flyktninger fra Norge 1940-45 trekker på sine studier av 30 000 avhørsprotokoller fra distriktsadvokater i Bohuslän, Dalsland og Värmland.

Lars Hansson tok sine historiestudier et par år før pensjonisttilværelsen, leste en mastergrad og fortsatte deretter forskningen. Oppgaven ble fullført da han var 74 år gammel. Mye av tiden satt han i riksarkivene i Gøteborg og Karlstad og leste de maskinskrevne protokollene til fylkesadvokatene.

– Det var en av professorene som antydet at det var mye materiale fra nasjonale påtalemyndigheter som aldri var blitt behandlet.

Den forteller flyktningenes skjebne

Etter okkupasjonen av Norge i april 1940 strømmet flyktninger inn i Sverige: tyske desertører, jøder, norske motstandsfolk og hele barnefamilier. Nasjonale påtalemyndigheter var ansvarlige for mottaket og avhørsprotokollene forteller flyktningenes skjebne.

Lars Hanssons materiale viser at det i begynnelsen var et slags lotteri, riksadvokaten bedømte noe annet. I Värmland fikk mange avslag, i Bohuslän ble de fleste innlagt.

De som ble avvist ble i mange tilfeller ført til leirer i Norge eller Tyskland. Men det endret seg i løpet av de siste årene av krigen, så alle måtte bli. Avhandlingen hans viser hvordan hendelsen påvirket nasjonal flyktningpolitikk.

Velg et lokalt perspektiv

– Jeg valgte et lokalt perspektiv, fordi jeg forsto at det er i spredtbygde strøk flyktningpolitikken avgjøres i praksis. Her sto de ansikt til ansikt med hele dramaet det innebar for hver enkelt. Det var en sjokkeffekt for hele samfunnet, de hadde aldri hatt flyktningstrømmer som det før. Plutselig stod det folk i døråpningen.

Lars Hanssons avhandling gjenspeiler det historiske spørsmålet om når og hvorfor på 1930-tallet reverseringen fra fremmedfrykt og stenging av grenser skjedde, til at Sverige tok imot 200 000 flyktninger våren 1945. Jeg innser at det faktisk var mulig å ta imot store masser av flyktninger – og at folk trengtes som arbeidskraft.

Det er mange rørende historier i materialet. For eksempel når det gjelder barn som måtte forhindres i å gråte under flukten for ikke å avsløre hele gruppen, ble ett barn bedøvet med sovemedisin og et annet ble utsatt for et stillhetsrør for ikke å «vekke fuglene i skogen . «.

Sønner og døtre intervjuet

Ikke mange av de norske krigsflyktningene er fortsatt i live, men han intervjuet sønnene og døtrene sine.

– Det var interessant å høre minnene til fedrene og om de kunne snakke om det de hadde vært gjennom.

En av personene hvis skjebne ble spesielt preget av Lars Hansson, var en tysk soldat som ble forelsket i en ung nordmann. Han hoppet av til Sverige, men ble avvist av riksadvokaten i Dalsland, dømt til døden av en tysk militærdomstol og henrettet i Oslo.

Kjæresten hans flyktet til Strömstad kort tid før mannen ble skutt og hun var derfor gravid. Hun var alvorlig traumatisert og først da sønnen var tjue kunne hun fortelle hvem faren hennes var.

Han begynte å lete etter sin tyske familie og ble tatt imot med åpne armer da han endelig fant dem. Lars klarte å komme i kontakt med sønnen som bodde i Munkedal.

– Jeg fant en person med det navnet og ba om gevinst og tap. Det var en opplevelse å høre historien hans. Historien når én.

Lukket en sirkel

Arbeidet med oppgaven har gått for fullt for Lars Hansson. Han begynte faktisk å studere i ung alder og studerte til en samfunnsvitenskapelig grad i 1970. Deretter begynte han å jobbe og hadde en lang karriere i byen Gøteborg.

Til slutt skjønte han ønsket om å fortsette å lese. Det var en uvanlig situasjon å studere på hennes alder: både jevnaldrende og veiledere var en eller flere generasjoner yngre.

– Det gjør deg svimmel når du diskuterer murens fall og du skjønner at de du snakker med ikke en gang var født da. Men det er inspirerende å bli ledet av folk mye yngre enn deg, den variasjonen var en av de morsomste delene.

Å forske i moden alder

Lars Hansson ser fordeler med å forske i moden alder, han hadde allerede akademisk språk og nok selvtillit til å bruke det. Men opplevelsen kan også være stressende, mye av historien han leste som ung har blitt revurdert og det kan være vanskelig å akseptere det nye.

– Men det er nyttig, det betyr alltid å revurdere standpunktet ditt.

Han hadde ikke stipendiatlønn, men levde på pensjonisttilværelsen og hans forskningsidé ble vurdert på samme vilkår som alle andre. Han har tips til andre som vil forske i alderdommen:

– Begynn å lese temaet noen år før pensjonisttilværelsen. Det er et farlig øyeblikk når du går fra jobb til pensjonisttilværelse, risikoen er at du ikke gjør annet enn å bli skitten igjen og da er det vanskelig å komme tilbake.

Inspirert av Sjöwall / Wahlöö

Etter oppgaven gjorde Lars Hansson materialet om til en populærvitenskapelig bok, Flyturen til Sverige 1940-45. Han jobbet mye med språket for å gjøre teksten lett tilgjengelig, blant annet inspirert av den direkte adressen til krimforfatterne Sjöwall / Wahlöö.

– De var flinke til å starte med noe dramatisk allerede på første side som lokker deg til å fortsette å lese. Det er en utfordring å skrive som er lett å forstå, men likevel vitenskapelig. Klart språk er ofte vanskeligere å lage enn klumpete.

Lars Hansson fortsetter nå sin forskning på å ta i mot flyktninger i nordfylkene og har allerede en ny bok på gang.

– Det er viktig å ha mest mulig tid, å jobbe så lenge som mulig. Det er en stor tjeneste å kunne bruke både hjernen og kroppen din hvis du kan være frisk.