Echo fikk intervju med en av de tre skadde i lørdagens skyting ved Farsta sentrum.
Det er en kvinne i 60-årene som var på vei hjem fra T-banen. Hun ble skutt i beinet.
– Jeg ble truffet av en brukt kule. Jeg var omtrent tjue meter fra krasjet, utenfor Farsta T-baneinngang. Jeg låste opp sykkelen tjue tretti meter unna. Jeg hadde skjult syn. Jeg så bare busskuret og søylene. Jeg så ikke hva som skjedde, forteller kvinnen til Ekot.
«Jeg hørte: åh, de skjøt meg i kneet»
– Men da jeg låste opp sykkelen gikk det fem raske, høye skudd. Brutal. Og innimellom hørte jeg: Å, jeg ble skutt i kneet. Og jeg forlater sykkelen og alt. Neste tanke er: Jeg kan ikke være her, jeg må gjøre meg trygg. Jeg begynner å løpe, og benet holder, jeg løper tjue meter rundt knutepunktet og gjennom en passasje, slik at jeg har beskyttelsen til en bygning. Der ligger jeg på bakken og blør.
Hva tenkte du da den traff?
– Jeg lærte å kjenne igjen skuddene. Jeg har bodd i Farsta lenge og vet hvordan det høres ut nå, det er ikke første gang. Jeg hørte det i skogen. Noen testet våpenet hans i en liten skog ved siden av meg. Jeg kjenner akkurat lyden, jeg visste at det var et skudd. Og ja, jeg kjente det da, da jeg ble truffet.
Trodde du det var rettet mot deg?
– Nei, det trodde jeg ikke. Jeg skjønte at det var en utløpt kule.
Og hva skjedde så? Du var i dekning, hva skjedde videre?
– Jeg legger meg ned og blør på høyre bein. Jeg ropte til folk: ring 112, vær så snill. Så kom de snille menneskene som bøyde seg og spurte om de kunne hjelpe meg. Veldig raskt kom politiet og satte en slik klemme rundt låret mitt for å stoppe blødningen. Det var ren tortur. Jeg måtte holde den på under ambulanseturen, helt til legevakten, i en halvtime. Det var et helvete.
«Fem, maksimalt seks raske skudd»
– Da gikk alt bra. Og jeg ble tatt veldig godt vare på. Det viste seg at det ikke var noen farlige personskader. Kneet var greit. Det var bare bløtvevsskader, altså musklene. Kulen gikk inn og ut og det var ingenting i mellom. Ingen nerver, ingen blodårer, ingen leddbånd, ingen skjelett.
Sett fra deg sykkelen og det skjer.
– Ja, jeg var på vei hjem. Jeg kom fra t-banen
Hvordan oppfattet du skuddet? Var det mange skudd?
– Nei, det var fem, på det meste seks kjappe skudd.
La du merke til om skuddene var rettet mot en eller flere personer?
– Ingen spor. Jeg så ingenting, egentlig ingenting, bare hørte og følte at jeg ble truffet.
Hva tenker du nå om fremtiden i Farsta?
– Jeg har vært følelsesløs fra starten. Det var en skyting ved porten ved siden av meg, en 15-åring skjøt en 17-åring i hodet. Så jeg vet ikke hvordan jeg vil føle meg. Jeg skal se om jeg trenger en konsulent denne gangen.
Og ble du tilbudt den slags hjelp?
– Ja absolutt. De er utrolige. For et godt helsevesen vi har. Det er flott, sier kvinnen til Ekot.
«Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert.»
