—

WHO: Arne Brimi

Hva: Kokk og elsker av grovost

Hvorfor: Han protesterte kraftig mot Tines plan om å flytte produksjonen av Gudbrandsdalsost ut av Gudbrandsdalen

—

Hei Arne! Denne uken har du vært ute og forsvart Gudbrandsdalsostens lokaliseringsforbindelse. Hvorfor tror du dette ble en fan-greie?

– Nei, det er flere trender i samfunnet vi lever i, og en av dem har vært en kolossal satsing på regional mat som vi har hatt i mange år nå, hvor identiteten blir sentralisert. Identitet er noe hele samfunnet er ute etter og en av de store utfordringene samfunnet må slite med. Ikke bare regionalt, men i hele Norge, er det symbolsk å overføre en original identitet til noe annet. I andre land forstår de ikke disse diskusjonene, men hvis en del av global eller nasjonal gastronomi er viktig, må vi ta vare på kultur og identitet, som jeg også hevder.

Ja, er du vellykket med bedriften og restauranten din?

– Folk i Norge forstår dette. Det er viktig å lære seg noen triks og gode merkevarer er viktig. Jeg vil ha større politisk vilje til å forstå, fremfor å kritisere Tine. De er fantastiske og har en oppsiktsvekkende melkekvalitet. Da kan ikke storsamfunnet stille slike krav som å legge ned slike institusjoner i en bygd. Hvis alt skulle bli en monokultur, ville mye av kvaliteten forsvinne. Når du har en fot i Europa i din sektor, ser du hvor stolte de er av deg i hver landsby og for hver lokal produsent. Vi er på rett vei, men vi er ikke helt i mål ennå. Det er organisert gatekjøkken langs motorveiene, samtidig har vi i Norge mange kostholdsråd. Mange ting går galt, og det er ingenting vi kan gjøre med det. Men der vi er samlet lokalt kan vi gjøre noe, enten det er Oslo, Fredrikstad eller Lom. Det er så mange flinke folk som brenner for håndverket sitt, jeg tror myndighetene ønsker å være med på det manifestet.

[ Tine utsetter brunost-avgjørelse ]

Det er ikke første gang du prøver å flytte produksjonen, leste jeg, har du vært involvert i alle kampene eller er det første gang du hører ropet?

– Jeg engasjerte meg også veldig for tolv år siden og laget en kampanje på Facebook. Jeg tror det var den første vellykkede Facebook-kampanjen. Så snudde Tine seg. Det er ikke mulig å flytte produksjonen av Gudbrandsdalsost, selv om den dessverre allerede produseres andre steder. Men alt skulle vært produsert her. Det handler om identitet og arbeid, og det er noe å glede seg over når man besøker dalen vår.

Men er ikke oppskriften den samme selv om den er laget andre steder?

– Ja uheldigvis. Men du kan prøve å flytte en chablis utenfor chablisen, er du bare en meter utenfor går det ikke. Roquefort kommer fra Roquefort.

Tror du Gudbrandsdalsost er Norges svar på champagne?

– Ja, på en måte er Gudbrandsdalsost Norges svar på chablis, roquefort og champagne. Vi burde ha råd til det. Politiske vedtak er grunnlaget for hvordan ting fungerer i Norge, jeg tror det er mulig, men vi trenger mye samarbeid i samfunnet for å få det til. Vi må ha engasjement. I Norge hoper det seg opp fordi sentralorganisasjonen ikke fungerer. Mange mener at politikerne ikke ser basen. Du kan snakke om vanlige mennesker, men først må du forstå vanlige mennesker. Norge er fullt av flinke håndverkere som jobber med håndverksmat og bærekraftig livskvalitet er et grunnleggende behov.

Hvis Gudbrandsdalsosten er fredet, vil den da kunne gå foran og legge til rette for mange tradisjonelle retter?

– Ja, det er det samme om det er laget i Oslo eller Kina, hvis det ikke lages her. For oss er det en lang tanke å tenke på at det vil være slik i fremtiden. Men jeg tror pendelen vil svinge lenge før det har gått femti år. Norge er ikke som mange andre land. Se den fantastiske historien om Anne of the North, som raidet Australia. I dag er hun verdensartist, spesielt takket være «Northern». Det er vår merkevare, vi har noen muligheter der. Vi må sikre politisk beskyttelse av de spesielle kvalitetene vi har, som vinområdene i Frankrike. Til og med Berlusconi forsto at det er nødvendig å ha en andel lokalmat i kjedebutikkene.

[ Ny Sifo-rapport: Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel ]

Hva bruker du brunost til?

– Jeg bruker den hver dag i Vianvang. En kremvariant for å gi folk en smak av regionen. Det handler ikke om å være kreativ, men om å inspirere og dyrke tradisjonell kunnskap om produksjon av en råvare.

Hvorfor så mye spenning rundt brunost og hva synes du passer best til brunost?

– Det er en smak som har fulgt meg hele livet. Men det er også sant at landbruket er under stort press. I dag er det mange gårder i Gudbrandsdalen hvor spørsmålet er om man skal gi opp eller fortsette. Det er lettere å gi opp hvis bare ett meieri stenger, da sier de at du ikke lenger trenger selskapet.

Noen vil kanskje si «ost er ost».

– Man spiser alltid avokado ut fra hvordan menneskene som produserer det har det. Mens mange spiser grønnsaker importert fra steder der monokultur eksisterer og alt liv er ødelagt og alle insektarter er døde. Vi må se mer kvalitet i hverdagen og gjøre det vi sier. Ikke alle liker brunost, men det er bare den du er.

Men… er det virkelig ost?

– Nei, men vi må tillate oss å kalle det ost. Det er en helt fantastisk historie, det var ikke Anne Hov, som ble beskyldt for å ha oppdaget brunost på et sett i Fronsfjellet i 1863. Den forteller hvor mye det betyr for landsdelens folk at hun mottok Kongens Sølvtjenestemedalje i 1938. .For ei gardskerringen veier det mye å få sølvmedaljen i kongens tjeneste. Hvis hun hadde vært en mann, ville hun hatt gullet. Det er for mange skatter og kulturer du går glipp av. Men det skjer veldig høflig og. På Voss er det noen karer som brygger øl i gamle Kveik, de tok frem de eldgamle gjærkulturene som er 2000 år gamle og som ifølge genetiske tester kommer fra Fjernøsten til oss. Se for deg den kulturbæreren, dette er ditt geni: å ha mot til å bruke det i godt øl. Jeg har tro på fremtiden, samtidig må vi støtte disse kampene og håpe at de involverer folk og politikere nok til at de kan vise reelt engasjement.

[ Matprisene øker tre ganger mer i Norge enn i EU ]

La oss gå videre til noen stående spørsmål: Hvilken bok betydde mest for deg?

– Det må være Genier i grytene, utgitt i 1982 i Norge. Den er skrevet av to engelske forfattere og er et portrett av de åtte mest innflytelsesrike restauratørene i Frankrike etter krigen. Den sier at vi er der vi er i dag. Den boka ga meg frihet og identitet fra langsiktig tenkning og slo fast at de små tettstedene under Jotunheimen må forvaltes. Disse kokkene var de beste innen sitt felt på 80- og 90-tallet.

Hva gjør du når du er ute av deg?

– Jeg drar ut med en fin tur til fjells og litt god ved ved bålet, en skikkelig god flaske vin. Eller hjemme med familien, med god vin og god mat.

Hva er du villig til å delta i en demonstrasjonsmarsj for eller imot?

– Jeg vet ikke, men jeg er veldig imot enhver form for korrupsjon og ulikhet. Jeg ser mye av det både her og der.

Hvem vil du helst sitte fast i en heis med?

– Han ville ha blitt utdannet med Nelson Mandela.

[ Norge oppretter beredskapslager for korn: – Vi må tenke det utenkelige ]

Hva ville du ha snakket om?

– Jeg vet ikke, men vi ville nok gjort en monolog. For en som ham har han mye å tilføre andre.

Hvilke tre personer ville du invitere på middag?

-Erik Hei. Det er helt unikt for meg og min generasjon, og til og med generasjonen før. Og Eva Joly og Arne Hjeltnes, en god venn og hersker for å få det beste ut av alle samtaler.

Hold deg oppdatert. Motta det daglige nyhetsbrevet fra Dagsavisen