Midt under EU-møtet i Kiruna forrige uke ble bomben sluppet: Det er funnet store forekomster av mineraler i Sverige. Ressursen ble sagt å være unik og den estimerte verdien var nesten på nivå med norske oljefelt.

Mens olje har gjort Norge til et av de rikeste landene i verden, hvor landet har vært i stand til å redusere statens totale statsgjeld, det vil si befolkningen, til null kroner og hvor lønningene har kunnet øke betydelig sammenlignet med Sverige, dette så unektelig bra ut for svenskene.

Kunne svenskene nå glede seg over å være den nye rikeste befolkningen i Norden?

Nei, det er dessverre en grunnleggende forskjell mellom Norge og Sverige.

Det er nivået på landets leteavgifter.

LKAB bare en av mange skuespillere

Mens Norge gjennomgående hadde svært høye leteavgifter, noe som gjorde at selskaper som ønsket å få olje på norsk territorium måtte betale høye avgifter, er svenske leteavgifter ekstremt lave og i praksis helt ubetydelige.

Med dagens lovverk kan ikke Sverige garantere at overskuddet som skapes kommer det svenske folket til gode.

Visst kan gruvedrift gi arbeidsplasser rundt gruvene i en begrenset periode, men verdien av det som høstes tas ut av landet i henhold til svensk lov.

Det har vært mye oppmerksomhet den siste uken om at LKAB, som gjerne står for noe av letingen, er et statlig selskap.

LKAB er imidlertid bare en av flere aktører. For internasjonale gruvegiganter som Vale og BHP er leting praktisk talt gratis, og du betaler nesten ingen avgifter. Mye av fremtidig leting vil helt sikkert bli utført av store private selskaper.

Selv i Norge skjer det meste av oljeutvinningen i privat regi. Men private leteselskaper betaler som sagt høye skatter til den norske stat, altså det norske folk, for å utvinne oljen.

Det er disse kommisjonene som dannet det gigantiske norske oljefondet. Ved midten av 2022 var verdien av fondet 11,657 milliarder kroner.

I en svensk virkelighet ville bare en brøkdel blitt igjen i landet.

Skadet natur – rike utenlandske selskaper

Spørsmålet om skatter og avgifter er helt og holdent et politisk spørsmål. Det naturlige spørsmålet blir da hvordan Ulf Kristerssons regjering vil reagere?

Vil vi igjen se den svenske regjeringen bøye seg for internasjonal kapitals ønske om å tjene milliarder i profitt, nå på våre edle metaller?

Vil vi se landets naturressurser overlevert til amerikanske gruveselskaper?

Og hvordan vil Sverigedemokraterna posisjonere seg? Dette partiet som så ofte snakker om seg selv som å representere «folket».

Dette er en mulighet til å virkelig støtte «folket» ved å kreve betydelig økte leteavgifter.

Vil SD være fornøyd?

Eller så vil Sverigedemokraterna nøye seg med nye gruver som vil gi arbeidsplasser i kort tid.

Så vil de nok en gang ignorere de svenske arbeiderne, bare de uforstyrrede kan fortsette sin forfølgelse av sosialdemokrater, muslimer, homofile og miljøvernere?

Med en ineffektiv konservativ regjering er risikoen åpenbar for at Sverige om noen tiår står overfor en skadet natur og enda større motsetninger med samiske interesser.

Mens verdien av landmetaller som Sverige en gang hadde har blitt til internasjonal biljardprofitt for ledelsen i gruppen av store internasjonale selskaper.