Funksjonelle rettighetsaktivister og ideelle organisasjoner
Se underskriverne i boksen under
Dette er en meningsartikkel som gjenspeiler forfatterens synspunkter.
Alle debatter
Nora Eklov
Generalsekretær i Funksjonshemmedes ungdomsforbund
Sari Nykvist
Aktivist for funksjonelle rettigheter
Alva Näsström
President for unge allergier
Andrew Pettersson
President Riksföreningen stiftelsen
Anna Quarnstrøm
President funksjonsdomstolen Stockholm
Annelie Borjesson
President i det svenske FN-forbundet
Frida Karlander
President Ungdom med synshemninger
Jamie Bolling
Institute for Independent Living i Sverige
Johan Klinthammar
President RBU
Johanna Forsberg
President Døv ungdom
John Stauffer
Sivile rettighetsforkjempere
Jonas Frankson
President for STIL og Disability Right Defenders Sverige
Lise Lidback
President Neuroförbundet
Nura Berrouba
LSU-president
Oscar Sjokvist
Formann i foreningen Forbundet unge med nedsatt funksjonsevne
Pia Hammargren
President Funkibator
Landsstyret Stolte mager
Sophia Karlsson
Leder i Interessegruppen for bistandsberettigede
Åsa Strahlemo
DHR-president
Anna Tenlén
Aktivist for funksjonelle rettigheterT
Kai Bergendal
Aktivist for funksjonelle rettigheter
Lena Carlstedt
Aktivist for funksjonelle rettigheter
Onni Karlsson
Aktivist for funksjonelle rettigheter
Sven-Peter Sørensson
Aktivist for funksjonelle rettigheter
I Norge trådte FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, i kraft i 2013. Nå har regjeringen i vårt naboland bestemt at rettighetene som er beskrevet i konvensjonen skal skrives. inn i norsk lov. Senest ved utgangen av neste år skal juridiske sakkyndige ha utarbeidet forslag til hvordan dette skal gjøres.
Lett å unngå
I Sverige var vi i utgangspunktet raskere enn Norge. Konvensjonen trådte i kraft i Sverige i 2009. Den er allerede i kraft i dag, og dersom den ble lov, ville det vært vanskeligere å omgå den, slik det ofte er i dag. Flere politikere i Riksdagen fremmet forslag om å lage konvensjonsloven, men deres forslag gikk ikke i oppfyllelse, det har vært stille de siste årene. Svenske politikere har ennå ikke bestemt seg for å gjøre funksjonsrettighetskonvensjonen om til svensk lov.
Alle vi som skriver under er enige: Sverige må gjøre konvensjonen om funksjonelle rettigheter til lov. Det vil heve rettighetenes status og sikre at det er effektiv tilgang til dem, det vil også føre til at politikere ikke kan unngå hvordan beslutninger påvirker mennesker med nedsatt funksjonsevne. Politikere og myndigheter bør ta hensyn til konvensjonsrettigheter i enhver beslutning, generelt og for enkeltpersoner. Konvensjonen vil ha samme status som nasjonale lover. Rettsavgjørelser ville ikke være tillatt i strid med den.
Tilbakekall av rettigheter
Rent praktisk kalles det inkorporering, det vil si å transkribere konvensjonen til lov. Men samtidig ønsker vi å fortsette transformasjonen som allerede har startet, nemlig tilpasningen av svensk lov til konvensjonen. For eksempel er mangel på tilgjengelighet nå en del av diskrimineringsloven. Men det må gjøres på flere områder og i større skala enn i dag.
I løpet av de siste femten årene har vi sett en kraftig nedgang i rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Det er ikke til å unngå at det ikke er nok at Sverige har signert konvensjonen. I løpet av de siste femten årene har vi sett en kraftig nedgang i rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Her er noen eksempler: Transporttjenesten er begrenset, personlig assistanse trekkes tilbake, og ulike regioner krever priser for hjelpemidler. Det er vanskelig å bevege seg rundt i Sverige og få den støtten man trenger for å leve et godt liv med selvbestemmelse. Sveriges løfte om å følge konvensjonen brytes gjentatte ganger.
Ignorerer regjeringen problemet?
Siden 2019 har derfor flere sivilsamfunnsorganisasjoner dukket opp hver torsdag utenfor Riksdagen for å oppfordre beslutningstakere til å gjøre funksjonsrettighetskonvensjonen til lov. Sverige lagde FNs barnekonvensjon til lov i 2020. Siden den gang har vi sett hvordan samfunnet, også på lokalt nivå, har investert for å øke trivselen og innflytelsen til barn og unge. En konkret forbedring er at det nå er obligatorisk for domstolene å vurdere saker til barnas beste. Takket være ikrafttredelsen av barnekonvensjonen har barns rettigheter fått en høyere status i Sverige, selv om det selvsagt fortsatt gjenstår mye arbeid.
Regjeringen kan ikke velge å lovfeste en konvensjon og ignorere en annen. Alle rettigheter skal verdsettes likt. Gitt de siste årenes forverring mener vi at rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne snarest må få en høyere status. Nå må Sverige ta igjen Norge. Tiden er inne for å gjøre konvensjonen om funksjonelle rettigheter til lov også i Sverige.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
