Hardanger fiolin eller Harding fiolin. Dette er navnet på instrumentet som fanget hjertet til Gislaved-folkemusikeren Anna-Karin Andersson. Med sitt rike lydbilde og litt knasende lyd har den en spesiell plass spesielt i norsk folkemusikk.

– Det er kjent i folkemusikkkretser, men for svensker generelt er det nok litt eksotisk. I Norge er det imidlertid et nasjonalt instrument, mange barn spiller Hardings fiolin, sier Anna-Karin Andersson.

Hva skiller det fra hverandre Hardanger-feilen er at den har fire resonerende strenger som sitter under de klingende strengene, noe som gir den et bredere lydbilde. Så stor at mange tror det er to som spiller. En annen detalj som utmerker hardangerfela er at noen av spillestrengene er laget av dyretarm. Skaper den hvinende lyden som er typisk for folkemusikk.

– Da er det veldig pyntet. Selve dekorasjonen er en kunstnerisk retning og avhenger av hvor gammelt instrumentet er, hvem som har laget det og i hvilken tradisjon det er laget. Det er en komplett vitenskap, sier Anna-Karin Andersson.

Hans musikalske bane hun var hjemme i Gislaved, med fiolintimer i den kommunale musikkskolen, men det var da hun besøkte Korrö folkemusikkfestival som tenåring at hun skjønte at folkemusikk var hennes greie. Hun gikk folkemusikkkurset på folkehøgskolen, først i Bollnäs og deretter i Malung, og kom for første gang i kontakt med hardanger-tabbet under besøk av en gjestelærer. Hun ble fascinert.

– Det var den spesielle lyden. Jeg likte å spille instrumentet med en gang, det var magisk.

Utvikle seg i hans spilte trengte hun en egen hardangerfiolin og som ved en tilfeldighet klarte hun å finne en.

– Egentlig var det vennen min som skulle kjøpe et instrument fra en ekte samler. Der i et hjørne lå det støvete og uspilt, ingen hadde brukt det på mange år. Så jeg måtte kjøpe den.

Felan ble bygget i Telemark på 1960-tallet og selv om Anna-Karin også spiller oktavfiolin og vanlig fiolin, har det blitt hennes hovedinstrument.

Etter studiet verdensmusikk ved Universitetet för Scene og Musik i Gøteborg fortsatte Anna-Karin å frilansere i ulike grupper, blant annet folkemusikkgruppen Maine Coon Trio og duoen UlvAkarin. I tillegg til å jobbe som frilanser, underviser han også i fiolin både privat og ved Trelleborg kulturskole. Hun er også hovedfiolinlærer ved folkemusikkavdelingen til Skurup folkeskole.

– Det blir rundt 50-50 undervisning og frilans, det er en perfekt kombinasjon.

I april debuterer Anna-Karin Andersson som soloartist med albumet Gränsland. I den blander han tradisjonell svensk og norsk folkemusikk med egenkomponerte sanger.

Forskjellen på norsk og svensk folkemusikk, hvordan vil du beskrive den?

– De har selvfølgelig mange likhetstrekk, men i Sverige er nyckelharpa større enn i Norge. Der er det hardangerfiolinen som dominerer sammen med den vanlige fiolinen. Musikken styres også av hvilken dans som danses og skiller seg noe mellom Norge og Sverige. Omtrent halvparten av låtene på albumet er skrevet av Anna-Karin selv.

Hvordan kan prosessen være når du skriver en sang?

– Det er veldig annerledes. Noen ganger er det strukturert, noen ganger er det impulsivt. Jeg har ofte et bilde av en person eller kontekst og en ide om hva jeg vil at sangen skal formidle. Noen ganger blir det akkurat som du trodde, og noen ganger blir det noe helt annet. En vals kan derimot bli en glasur.

Hvilken betydning tror du folkemusikk har for folk generelt i dag?

– Mange forbinder kanskje folkemusikk med midtsommernatt og knehøyde, men jeg tror det er viktig å spre folkemusikk på et dypere plan. Det er relatert til hvordan vi levde. Den gang brukte folk folkemusikk i hverdagen, for eksempel når de lokket kyr. Det er viktig å holde liv i det, sier Anna-Karin.

Videre, ifølge henne, er spredning av folkemusikk også et politisk spørsmål.

– Nå som det er så sterke krefter fra ytre høyre, er det ekstremt viktig å demonstrere at populærmusikk er kulturfremmende fremfor nasjonalistisk. Folkemusikken ble ikke født i Sverige, tvert imot er den sterkt påvirket av andre kulturer.

Hva betyr folkemusikk for deg personlig?

– Dette er et flott spørsmål… Det er min lidenskap, det gir meg inspirasjon og livsglede. Du blir avhengig av å spille musikk fordi det er så gøy. Det enkle svaret er at jeg kan ikke leve uten, sier Anna-Karin Andersson.