Publisert:
21. juni 2023

I Integrasjon blant unge: en flerkulturell generasjon vokser opp (Makadam, 2022) Forskerne Jan O. Jonsson, Carina Mood og Georg Treuter forteller om resultatene av sin forskning der de fulgte over 5000 unge mennesker i Sverige for å studere de mange dimensjonene ved integrering. Resultatene deres viser kort fortalt at integrering i økonomisk forstand har gått lengst. Unge med utenlandsk opprinnelse tar like ofte universitetsgrad som unge med svensk opprinnelse og er like ofte blant de med høyest inntekt som unge med svensk opprinnelse. Vi er lengst unna integrering i den sosiale og kulturelle dimensjonen. Det er stor segregering i valg av venner og partnere. Det er også store forskjeller i verdier og grad av religiøsitet: Bare 14 prosent av de med svensk opprinnelse mener religion er viktig, mens det samme tallet for unge med utenlandsk opprinnelse er 70 prosent. På dette bakteppet ser forskerne her fremover. Denne teksten er inkludert i IFFS 2022-aktivitetsrapporten.

Hva kan vi si om fremtidens integrering? En ting er klart: integrering tar tid. Dette burde ikke overraske noen når det gjelder forskjellene mellom majoriteten av befolkningen og de som immigrerer som voksne, men det vi viser er at det også stemmer når man sammenligner unge mennesker som er født og har bodd hele livet i Sverige.

Gitt mekanismene for å fremme treghet som vi indikerer – sosioøkonomisk og kulturell avstand, sosialisering, diskriminering, sosioøkonomisk stratifisering og segregering – er det ingen automatikk i kulturell og sosial integrasjon. Vi kan gå et skritt videre og si, basert på mange av funnene våre, for eksempel den sterke endogamien i pardannelse: sosial og kulturell integrasjon er ikke tydelig, selv i mange generasjoners perspektiv. Det kan ikke utelukkes at dagens situasjon er permanent, uansett vil et eget samfunn vedvare.

Vi fulgte et ungdomskull i alderen 14 til 23 år, de aller fleste født i 1996. Disse ungdommene er på god vei mot voksenlivet, og samtidig slutter de yngre årskullene fra grunnskolen, og de yngre årskullene også jeg er født og begynner på skolen. I disse yngre årskullene er gruppen med utenlandske aner større enn i årskullet vi studerte: i 2020 hadde for eksempel mer enn en fjerdedel av alle 15-åringer i Sverige utenlandske aner. Sammensetningen av de yngre fødselskullene endret seg også sammenlignet med vårt årskull, med en synkende andel unge med bakgrunn i Finland og det tidligere Jugoslavia og en økende andel med bakgrunn i Syria, Somalia og Afghanistan. Gitt aldersfordelingen i de ulike gruppene er det sannsynlig at andelen med utenlandsk bakgrunn vil øke de neste årene, og vil øke mer i gruppene der vi har konstatert at det er størst forskjeller sammenlignet med unge med svensk bakgrunn. . Så hva skal vi tro om fremtidens integrering?

Bilde fra bokomslaget. Kilde: Istockphoto/Halfpoint

Optimisten påpeker at forskjellene i høyere utdanning mellom unge med utenlandsk og svensk opprinnelse gjennomsnittlig er små, til tross for de store forskjellene i familieforholdene ved utdanning. Dette vitner om de store ambisjonene og den overraskende evnen til å overvinne vanskelighetene til mange unge mennesker av utenlandsk opprinnelse, noe som, spesielt i kombinasjon med den høye tilliten til fremtiden, lover godt. Vi vil helt sikkert se en trend mot flere i arbeidsstyrken med utenlandsk bakgrunn, noe som vil normalisere mangfoldet på arbeidsplassen. På samme måte, med den økende andelen høyere utdanning, vil flere og flere høyt kvalifiserte jobber bli besatt av personer med utenlandsk opprinnelse, noe som ytterligere kan tiltrekke unge mennesker med lignende bakgrunn til høyere utdanning og yrkeskarrierer. Med en slik utvikling ville nok også diskrimineringen på arbeidsmarkedet minket.

Pessimisten kunne i stedet peke på de spesielle problemene unge med utenlandsk opprinnelse kan møte i den lave og sårbare delen av fordelingen, fordi en svært lav utdanning, hvor de er overrepresentert, risikerer å føre til følgeproblemer på mange andre områder. Selv karakteren av nyere innvandring er slik at man frykter at det er et økende problem. Videre akkumulerer høye innvandringsnivåer over lang tid antall personer med lav utdanning, noe som er et potensielt problem i et arbeidsmarked der store antall jobber med lave utdanningskrav er effektivisert.

Når det gjelder svak sosial og kulturell integrasjon, kan optimisten hevde at dette er helt i tråd med et moderne flerkulturelt samfunn og at bevaring av kulturelle forskjeller er ønskelig selv om det betyr at mennesker med ulik bakgrunn lever separate liv med lite samspill med andre grupper. Han vil også si at verdier og holdninger, selv om trendene vi ser er svake, fortsatt kan endre seg, slik de historisk har gjort i Sverige og den vestlige verden generelt. Holdningene til homofili har for eksempel endret seg raskt, og ikke bare fra at yngre årskull med mer liberale verdier har fortrengt eldre årskull med mindre liberale verdier over tid.

Pessimisten vil derimot svare at lav sosial og kulturell integrasjon fremmer segregerte samfunn med lavt solidaritetsnivå, og at store sosiale og kulturelle forskjeller på sikt kan bidra til å konsolidere parallelle samfunnsstrukturer som Politietaten har. identifisert i enkelte sårbare områder, spesielt hvis innvandring og ulikhet fortsetter å være høy. Og når det gjelder potensiell holdningsendring, påpeker han at mennesker som har sin bakgrunn i sekulariserte vestlige samfunn har et helt annet utgangspunkt enn de som har sin bakgrunn i dypt religiøse og tradisjonelle samfunn. Videre vil pessimisten, når det gjelder det bredere perspektivet, hevde at et bærekraftig samfunn må bygges på en felles visjon om grunnleggende normer og institusjoner og et felles verdigrunnlag – som i mange vestlige land inkluderer demokrati, separasjon av stat. og religion, likestilling mellom kvinner og menn, respekt for autoritet og individuelle friheter og rettigheter. Et eget samfunn kan bety redusert oppslutning om disse stiftelsene, både de som er regulert i våre grunnlover og andre lover og forskrifter, og de som de aller fleste oppfatter som grunnfestede og legitime. Optimisten kan her understreke at det finnes fungerende samfunn med ulike befolkningsgrupper hvor det er respekt for felles grunnprinsipper.

Vi kan se poeng i både optimistiske og pessimistiske vurderinger, og enten du heller mot et mer optimistisk eller et mer pessimistisk synspunkt, kan du bidra til en mer konstruktiv diskusjon ved å diskutere og argumentere for dine faktabaserte vurderinger og budsjetter. , selv om ideologiske preferanser kan åpenbart være avgjørende for politiske beslutninger selv når fakta er på bordet. Spørsmålet om integrering er for viktig – til at alle som bor og skal bo i Sverige – til ikke å bli behandlet konstruktivt. En debatt og politikk drevet av ønsketenkning og skremselspropaganda, som unngår de vanskelige spørsmålene og kompromissene som må inngås, har stor risiko for å skape problemer eller forverre dem.

Carina Mood og Jan O. Jonsson jobber i dag blant annet med å følge integreringen av ungdom fra nabo-Norge i Migrants» Children-prosjektet.

Mer informasjon

Her kan du se en presentasjon som ble holdt i forbindelse med boka Integrasjon blant unge: en flerkulturell generasjon vokser opp den ble utgitt i 2022. Her kan du også laste ned hele boken i pdf gratis.

Innholdet i boken er også tilgjengelig på nettsiden Ungdomsintegrasjon.

I juni i år publiserte Forskning&Framsteg teksten «Verdener unna»der Carina Mood og Jan O. Jonsson forteller om resultatene som er inkludert i boka.

Vil du vite mer om ungdom i Sverige? Se i rapporten Hvordan går det med våre unge voksne? og se en presentasjon av Stephanie Plenty og Frida Rudolphi: Hvordan går det med våre unge voksne? Rapportlansering.