Fortsatt store helseforskjeller mellom grupper

Undersøkelsen Liv og helse den ble opprettet våren 2022 av de fem regionene. Omtrent syv av ti respondenter over 18 år mener de har god helse. Men funnene viser også – som tidligere lignende studier har vist – at selvrapportert helse varierer etter kjønn, alder, utdanning og levesituasjon. Kvinner har det verre enn menn og sosioøkonomiske faktorer har stor innvirkning på hvordan folk har det. Personer med kort utdannelse kommer dårligere ut enn de med etterutdanning. Økonomien spiller også en rolle. Personer med lavere inntektsnivå har det dårligere enn de med høyere inntekt. Unge mennesker har det også generelt bedre enn eldre, ifølge den nye undersøkelsen.

I alle de fem regionene har andelen snusere økt, mens færre røyker. Siden 2004 har andelen farlig alkoholbruk gått ned i aldersgruppen 18-49 år, men har økt blant de som er 70 år eller eldre.

44 % av voksne sier at de har besøkt helsevesenet for sine problemer eller sykdommer de siste tre månedene. De aller fleste besøker fysisk, men sju prosent brukte digitale besøk. Av de som besøkte helsevesenet sier 42 % at de diskuterte livsstilsvaner under besøkene.

Den beskyttelsesfaktoren som har den sterkeste koblingen til god helse, er gleden ved jobben. Andre sterke beskyttelsesfaktorer er å føle seg trygg der du bor, stole på andre mennesker, ha noen du kan stole på, være utendørs i grønne områder minst en gang i uken, og ha tilgang til personlig støtte. De sterkeste risikofaktorene er stress, tunge husarbeid, ufrivillig ensomhet og isolasjon og vansker med løpende utgifter.

Når det gjelder ensomhet, var det de yngste og de eldste som var mest plaget av ensomhet.

– Det å ha noen som du kan dele dine innerste følelser med og stole på andre har stor betydning for helsen din. Av de som mangler disse beskyttelsesfaktorene har omtrent halvparten god helse, sier Anu Molarius, epidemiolog i Värmlandsregionen og en av lederne for undersøkelsen i en pressemelding fra Värmlandsregionen.

Riksdagen vedtok i 2018 et nytt overordnet mål og en ny målstruktur for folkehelsepolitikken: å skape sosiale forutsetninger for god og rettferdig helse og å tette påverkbare helsehull innen en generasjon. Kartleggingen som de fem regionene har gjort er verdifull fordi den gir mulighet til å følge utviklingen av helse over tid og til å gjøre målrettet innsats der behovene er størst, ifølge Anu Molarius.

– Vi vet i dag at ved å redusere røyking, redusere farlig alkoholforbruk og øke fysisk aktivitet, kan folks helse og livskvalitet, men også folkehelsen, forbedres, samtidig som været kan ha en positiv innvirkning på økonomien.

Les også:
Store helseforskjeller i Sverige
Utvalg for likestilling i helse: Styrke rollen til Folkehelseetaten

Liv og helseundersøkelsen

Undersøkelsen Liv og helse gjennomført hvert fjerde til femte år siden 2000 gjennom undersøkelser med spørsmål om helse, livsstil, levekår og omsorgskontakter. De samme spørsmålene stilles til den voksne befolkningen i regionene Sörmland, Uppsala, Värmland, Västmanland og Örebro län.

2022-undersøkelsen ble gjennomført fra februar til mai.

Lakartidningen.se

Milo Pascall

"Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *