Ettersom inflasjonen tømmer folks lommebøker i et stadig raskere tempo, utsetter de kjøp som takbokser og ekstra sykkelutstyr. Dette er tydelig hos AD Plast-bedriften lokalisert i Anderstorp i Småland.
Men når administrerende direktør Michael Jonsson skal beskrive hvor bransjen er, bruker han ikke geografiske grenser. I stedet sier han, som mange andre i disse dager, at selskapet hans er i «eltakstsone 4, cirka fem kilometer fra takstsone 3». Det vil si områdene som avgjør hvilken strømpris som gjelder.
– Det er ikke en rett linje der, men vi er i det dyreste området, sier Michael Jonsson.
Han er svært bekymret for at han snart må informere mange av de 45 ansatte som jobber med støpt plast. Ordreinngangen går ned når færre kjøper, samtidig gjør strømprisene gjenværende produksjon dyrere.
– Hvis vi ikke ser en trendvending innen en måned, må vi bruke det (advarsel, red.) som et middel. Kunne fullføre mellom 5 og 10 personer. Vi er så magre at slike tiltak risikerer å kollapse virksomheten, bemerker Michael Jonsson.
Vanskeligere tider
At det er vanskeligere tider er tydelig, ifølge Industriarbetsgivarna-sjef Per Hidesten.
Blant de mest elektrisitetsintensive industriene er papir- og stålproduksjon, verksteder og byggematerialeprodusenter.
For øyeblikket får han mange telefoner fra tilknyttede selskaper, industrier, som forteller at de har startet forhandlinger med den lokale fagforeningen om flytting av deler av produksjonen om natten, når strømprisen er lavere, eller at de til og med ønsker å stoppe deler. av produksjonen.
– Det er klart at dette angår de ansatte i våre bransjer. Å skifte for en ansatt fra å jobbe dag til natt, dette er store spørsmål, sier Per Hidesten.
Fra venstre: Per Hidesten, administrerende direktør i Industrial Employers og administrerende direktør i AD Plast Michael Jonsson.
«Omorganiser eller flytt»
Er det mange bedrifter som har blitt så hardt rammet at de har blitt tvunget til å varsle eller legge ned virksomheten?
– Det du ser nå, å omorganisere eller flytte produksjonen, dette er en første etappe. Men det andre kommer, tror jeg. Jeg anser det også som svært sannsynlig. Du kan sannsynligvis regne med at strømkostnadene dine er omtrent tre til fire ganger høyere enn normalt. Ingen forventet slike økninger.
Når vil disse problemene merkes av ansatte i stor skala?
– Det er alltid vanskelig å svare på. Når jeg hører på forskjellige bransjer, kan det komme veldig snart. Vi har tross alt et system for korttidsarbeid som kan brukes. Men hvis du har brukt det under pandemien, kan du ende opp med å bli rusfri.
Både Per Hidesten og AD Plast-sjef Michael Jonsson etterlyser handling og mener det haster.
Per Hidesten påpeker at bedrifter i flere tiår har bedt om større investeringer i produksjon av strøm og enklere autorisasjonsprosesser.
Oppsigelse innen en måned
Michael Jonsson snakker som sagt om en mulig måneds oppsigelse dersom ting ikke endrer seg. Han snakket med det svenske skatteverket om muligheten for å bruke den kortsiktige støtten de fikk under pandemien.
Det betyr støtte til bedrifter der ansatte kaster bort tid i krisetider. Men i øyeblikket kan støtten ikke søkes, mange venter på informasjon om muligheten for å bruke den selv i tider med skyhøye strømpriser.
– Alle er i usikkerhet etter valget. Ingen vet om selskapene blir kompensert. Og det er ødeleggende fordi du ikke vet hvilken vei du skal løpe.
Elektrisitetskrisen: Tre selskaper rammet
Leksands skorpebrød – Konsernsjef Peter Joon beskriver strømprisene som sjokk nummer to, etter kornprisene som har steget både under pandemien og nå etter krigen i Ukraina. På ett år økte elektrisiteten med 174 %. I kroner mellom 15 og 20 millioner mer, men først i 2023, for i år er strøm bundet til en fast pris. Men det går ikke ut over de ansatte, for mange spiser mer skorpebrød i dyre tider.
Lessebo-kort – maskiner sto noen ganger stille i Smålands papirindustri. Lars Turunen, president i lokalforbundet, har jobbet der i 42 år og sa tidligere til Arbetet at han aldri hadde opplevd noe lignende når det gjaldt strømprisene. Ifølge selskapet har strømkostnadene økt fra 3 millioner euro i året til 19 millioner euro i året.
Rottneros Mølle – I august ble 40 personer sagt opp ved anlegget i Sunne, Värmland. Møllelinjen er i ferd med å legges ned, var meldingen på Sveriges Radio. Andre årsaker ble fremhevet av administrerende direktør. Inkludert høye strømpriser og redusert etterspørsel etter trykkpapir.
«Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert.»
