Tidligere annonserte partier i avisen de var knyttet til og fikk såkalt annonserabatt, i noen tilfeller til og med gratisannonser.
Det har også vært retningslinjer for annonsering for noen partier. For eksempel kjørte Dagens Nyheter ingen kommunistiske annonser på 1960-tallet.
– Nylig så vi også at Aftonbladet under valgkampen i 2010 valgte å ikke kjøre annonser fra Sverigedemokraterna, uansett innhold, sier Bengt Johansson.
Godta utlysninger fra alle stortingspartier
Når Kulturnyheterna snakker med respektive annonsesjef i store aviser, gjelder i dag samme policy for høytidene som for andre kunder når det gjelder annonsering.
Alle aviser aksepterer annonser fra alle partier i Riksdagen, så lenge de ikke inneholder ulovlig eller støtende innhold.
— Blir vi bedt om å kjøpe hele siden, sier vi nei — det er ikke bra for merkevaren, sier Martin Schori, ansvarlig nestleder i Aftonbladet, og mener de følger nøye med på hvilken offentlig reklame de kjører i løpet av valgåret.
Redusert betydning
I dag er imidlertid ikke partioppslag i dagspressen så viktig for valgkampen, sier Bengt Johansson.
– Raske samspill mellom motstandere, kjappe forsvar og humoristisk ironi var ting vi har sett i dagspressen tidligere. I dag skjer det på sosiale medier.
Hør Bengt Johansson liste opp tre fakta om feriereklame gjennom historien i klippet ovenfor.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
