Mens kampene i Ukraina fortsetter med uendret tyngdekraft nesten tre uker inn i krigen og befolkningens lidelser øker, søkes det fortsatt etter en diplomatisk løsning. Denne løsningen kan i første omgang føre til en våpenhvile med Russland. Dette kan igjen resultere i en langsiktig løsning for fredelig sameksistens mellom de to nabolandene.
[Aktuelle Entwicklungen im Ukraine-Krieg können Sie hier in unserem Newsblog verfolgen.]
Onsdag ønsket representanter fra begge land å fortsette samtalene sine i nettformat. Viktigst av alt, Ukraina hadde tidligere spredt nyheter om store militære suksesser, da russiske tropper fortsatte å forsøke å rykke frem mot ukrainske byer.
Det er ikke klart hva den faktiske militære situasjonen er i forhandlingene. Samtidig ga imidlertid uttalelser fra begge sider onsdag en vag indikasjon på hva en utvei kan være. Og tilsynelatende blir forhandlingene mer konkrete.
I følge avisen «Financial Times» begge sider jobber med en 15-punktsplan. Først av alt, nøytraliteten og demilitariseringen av Ukraina som ble bedt om av Russland og tilbaketrekningen av russiske tropper etter anmodning fra Kiev. Territoriale spørsmål bør derfor først diskuteres på et senere tidspunkt.
Hvordan Ukraina er plassert
Dokumenter for mulige direkte samtaler mellom statsoverhode Voloymyr Zelenskyy og Russlands president Vladimir Putin er for tiden under utarbeidelse, siterte det russiske statsbyrået Ria Novosti den ukrainske presidentrådgiveren Mykhailo Podoliak i et intervju med den amerikanske kringkasteren PBS onsdag.
«Vår posisjon i forhandlingene er ganske klar: sikkerhetsgarantier, våpenhvile og tilbaketrekning av russiske tropper», tvitret Podoliak. En avtale er bare mulig i en direkte utveksling mellom statsoverhodene i Russland og Ukraina.
«Den eneste måten å få slutt på denne krigen er gjennom direkte samtaler mellom de to presidentene. Det er dette vi jobber med i disse forhandlingene,» sa Podoljak. Disse dokumentene er under utarbeidelse, som statsoverhodene så kan bli enige om og signere. «Det kan skje snart».
Den ukrainske regjeringen hadde tidligere motsagt russiske påstander om at dette kunne ha ført til en mulig nøytralitet av Ukraina etter svensk modell. En nøytral status vil bety at Ukraina ikke lenger ønsker å bli med i NATO. Zelenskii hadde allerede tirsdag sagt at landet hans måtte «erkjenne» at det ikke kunne slutte seg til den vestlige militæralliansen.
Poldolyak skrev imidlertid på Telegram onsdag at det Ukraina trenger er «en kraftig pool av støttespillere med klart definerte sikkerhetsgarantier». Med henvisning til Kievs påståtte nøytralitetsforslag basert på svensk eller østerriksk modell, prøver Moskva kun å ta ledelsen i forhandlingene.
«Ukraina er i direkte krig med Russland,» sa Podoliak. Derfor trenger vi ikke en svensk modell eller noe annet, men en «ukrainsk modell»: sikkerhetsgarantier fra partnere som vil levere våpen om nødvendig og stenge himmelen i Ukraina dersom landet blir angrepet ovenfra.
President Zelenskii har tidligere uttrykt forsiktig optimisme om samtaler med Russland for å få slutt på krigen. Forhandlingsposisjonene virket mer realistiske, sa han i en videomelding lagt ut onsdag kveld. Men det vil ta en stund før Ukraina kan være fornøyd.
«Vi ønsker alle fred og seier så snart som mulig,» sa presidenten. «Men det krever engasjement og tålmodighet. Vi må fortsatt kjempe og jobbe». Hver krig ender med en avtale. «Møtene vil fortsette.» Etter tirsdagens runde snakket Podoljak om svært vanskelige og vanskelige forhandlinger. Det er grunnleggende motsetninger, men det er også rom for kompromisser.
Hvordan Russland er plassert
Putin sa onsdag at Ukraina «planla en aggresjon mot Russland med støtte fra vestlige makter». Ukraina kunne ha hatt atomvåpen når som helst, sa han.
Russland ønsker ikke å okkupere nabolandet og er klare til å diskutere Ukrainas nøytrale status i samtaler. «Vi var og er klare til å diskutere det grunnleggende spørsmålet for vårt land og dets fremtid – Ukrainas nøytrale status, dets demilitarisering og denazifisering – innenfor rammen av forhandlingene.»
Utenriksminister Sergei Lavrov sa at han så muligheten for et kompromiss i forhandlingene mellom Moskva og Kiev. Intervjuer er ikke lett av åpenbare grunner. – Det er imidlertid et visst håp om å komme til et kompromiss, sa Lavrov til den russiske avisen «RBK» onsdag.
Det finnes allerede konkrete formuleringer «som etter min mening er i ferd med å bli enige». Ifølge Lavrov er poenget at Ukraina bør erklære seg nøytral. Han snakker nå «seriøst, åpenbart i forhold til sikkerhetsgarantier».
Ifølge Russland skulle et møte mellom Russlands president Putin og Ukrainas president Zelenskyy tjene til å forsegle en avtale. «Det er ingen hindringer for å organisere et slikt møte,» sa Lavrov etter å ha møtt sin tyrkiske kollega Mevlut Cavusoglu. Det skal bare ikke holdes for seg selv.
I stedet bør det inngås konkrete avtaler mellom Russland og Ukraina, som for tiden er under utarbeidelse av de to lands delegasjoner. Kreml-talsmann Dmitrij Peskov kommenterte ikke hvorvidt opphevelse av vestlige sanksjoner mot Russland var en betingelse for en avtale med Ukraina.
[Alle aktuellen Nachrichten zum russischen Angriff auf die Ukraine bekommen Sie mit der Tagesspiegel-App live auf ihr Handy. Hier für Apple- und Android-Geräte herunterladen]
Ifølge Kreml er nøytralitet for Ukraina, etter eksemplet med Sverige eller Østerrike, for tiden under diskusjon under forhandlingene. «Dette er alternativet som for øyeblikket diskuteres,» sa Peskow onsdag. Denne modellen for nøytralitet kan sees på som «et kompromiss».
Mer informasjon om krigen i Ukraina på Tagesspiegel Plus:
I likhet med Finland og i motsetning til Danmark, Norge og Island er ikke Sverige medlem av NATO, men er en nær partner i militæralliansen. Og ifølge meningsmålinger har Russlands angrep på Ukraina økt støtten i begge land for mulig NATO-medlemskap. På slutten av den allierte okkupasjonen i 1955 erklærte Østerrike sin permanente nøytralitet.
Spørsmålet om Ukrainas tilslutning til NATO er en av grunnene Russland har gitt for sitt angrep på nabolandet. Moskva ser på den vestlige militæralliansen som en eksistensiell trussel.
Den russiske forhandleren Vladimir Medinsky sa at Russland sikter mot en generasjonskontrakt. «Vi trenger et fredelig, fritt, uavhengig, nøytralt Ukraina – ikke et medlem av en militærblokk, ikke et medlem av NATO, (…) en nabo som vi kan utvikle felles relasjoner med.» Denne avtalen må vare i generasjoner, «slik at våre barn også kan leve i en verden hvis grunnlag er lagt av denne kontraktsmessige prosessen».
Hvordan er nabolandet Polen plassert
Polens fremstøt for et fredsbevarende oppdrag til Ukraina møtte lite respons. Polens visestatsminister Jaroslaw Kaczynski diskuterte dette oppdraget onsdag kveld etter samtaler mellom regjeringssjefene i Polen, Tsjekkia og Slovenia med Selenskyj i Kiev.
Han sa: «Jeg tror vi trenger et fredsbevarende NATO-oppdrag eller kanskje en enda bredere internasjonal struktur, men et slikt oppdrag som også er i stand til selvforsvar og som vil operere på ukrainsk territorium.»
Forsvarsministre fra blant annet land som Storbritannia, Finland og Canada uttrykte onsdag tilbakeholdenhet på sidelinjen av NATO-møtet. – Jeg er redd det er for tidlig å snakke om det, sa den nederlandske forsvarsministeren Kajsa Ollongren. Det er svært vanskelig å forestille seg et fredsbevarende oppdrag gitt intensiteten av krigen og beleiringen av byer. (med dpa, Reuters, AFP)
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
