Før møtene i EUs ministerråd må regjeringen, som representerer Sverige overfor de andre medlemslandene, få støtte for sin politikk i Riksdagens EU-komité. Sveriges Europalinje avgjøres ved flertallsvedtak i komiteen og mindretallet, dersom det er misfornøyd med vedtaket, kan forlate en formell såkalt avvikende posisjon for å markere sin underkjennelse. Siden 2007, da muligheten for å presentere slike formelle protester ble innført, har Europaportalen undersøkt hvor ofte de brukes og av hvilke partier.

Siden den gang har antallet saker i EU-kommisjonen som mottar minst én av disse uenige posisjonene økt med hver funksjonsperiode. Under Stefan Löfvens første regjering i 2014-2018 protesterte medlemmene mot nesten alle andre saker i EU-komiteen.

For dagens lovgiver har imidlertid antallet protester gått betydelig ned. I 37 % av EU-sakene som ble tatt opp i komiteen, uttrykte minst ett av åtte partier en dissens, den laveste prosentandelen fra den første koalisjonsregjeringen.

Sverigedemokraterna: Færre tilfeldige protester

Den avgjørende forklaringen på dette er at Sverigedemokraterna – partiet som reiser flest innvendinger mot EUs komitépolitikk – klart har redusert sine protester mot Sveriges Europalinje.

Ifølge Martin Kinnunen, medlem av EU-komiteen for Sverigedemokraterna, er det en klar forklaring på det lave antallet.

– I dag prøver vi å ikke tilfeldigvis avvike på denne måten, sier Martin Kinnunen.

Ifølge ham tar ikke partiet lenger divergerende standpunkter i saker som allerede er vedtatt eller som allerede er tatt opp, noe som i prinsippet ble gjort i tidligere mandater.

– Det er ingen grunn til å være kresen. Det er ingen egenverdi i å kaste ut en omvei hele tiden, sier Kinnunen.

En annen forklaring på reduksjonen i protester mot regjeringslinjen er ifølge ham at politikken er endret og at partiet har blitt mer positive til partnerskap som på forsvarsfeltet enn tidligere.

Venstrepartiet: Mer uenighet med regjeringen

Det andre partiet med de mest avvikende standpunktene, Vänsterpartiet, har i stedet uttrykt sin motstand mot Sveriges Europapolitikk.

– Vi er uenige med regjeringen i mange saker i denne funksjonsperioden og da blir det flere avvik, sier Ilona Szatmari Waldau, EU-styremedlem for Venstre.

Ifølge henne var den forrige S-MP-regjeringen nærmere Venstre i EU-saker enn dagens mandatregjeringspolitikk.

Noe reduksjon blant andre partier

Andre opposisjonspartier, med unntak av Miljøpartiet De Grønne, som gikk ut av regjeringen i løpet av valgperioden, meldte om litt lavere avvikende posisjoner. Den kraftigste nedgangen kom hos Senterpartiet, som halverte sin andel sammenlignet med forrige periode.

Den svakere regjeringen må søke støtte

EU-forsker og statsviter Magnus Blomgren ved Umeå universitet sier Europaportal-gjennomgangen er i tråd med annen forskning på feltet. Han tolker resultatet som at motstanden mellom partiene om Sveriges europapolitikk er begrenset.

– Jeg vil være tilbøyelig til å si at det i praksis ikke er mye motstand innad i EU-kommisjonen, sier han med et blunk at det er en reell målestokk å sammenligne protestnivået med.

Blomgren trekker fram to teorier som en forklaring på dette. På den ene siden at opposisjonen ikke ser på EU-spørsmål som en viktig slagmark den ikke bruker mye tid på. La derimot regjeringen jobbe hardt for å komme med forslag som er i tråd med det utvalget mener om de fleste saker: at regjeringen søker konsensus.

– Det er kanskje nærmere å tro at det er det siste, sier han.

Over tid viser Europaportal-gjennomgangen at motstand gjennom avvikende posisjoner er større fra opposisjonspartier enn fra flertallsregjeringer. Under den første flertallsregjeringen til Fredrik Reinfeldt (M) var motstanden fra de da tre opposisjonspartiene til å ta og føle på. Dette avtok under den andre koalisjonsregjeringen som ikke hadde flertall i Riksdagen. Under de forskjellige minoritetsregjeringene i de to siste valgperiodene har motstanden fra partiene i den tidligere alliansen fortsatt å avta.

– Det sier litt at en mindretallsregjering er litt mer tilbøyelig til å prøve å forankre sine standpunkter litt bedre til Riksdagens flertall, sier statsviter Magnus Blomgren.

Europaportalen presenterer i morgen hele listen over hva regjeringen og opposisjonen har diskutert de siste fire årene.