EUs økonomiske kommissær: «Vi må investere mer i grønne teknologier» – Altinget

Italiens tidligere statsminister Paolo Gentiloni har vært på toppen av EU-kommisjonen siden 2019 som EU-kommissær med ansvar for økonomien. Gentiloni er forsiktig optimist med tanke på EUs pengepung for 2024. Han innrømmer at 2023 var preget av svært lav vekst.

– Ved utgangen av året vil vi ifølge våre anslag ha en vekst på 0,6 %. Dette er selvsagt ikke gode nyheter sammenlignet med vekståret 2022. Men ser man det fra den lyse siden, har vi unngått en resesjon, sier han i et intervju med Alting i anledning et norgesbesøk.

Ifølge finansdirektørens forventninger i oktober 2022, seks måneder etter krigens start i Ukraina, var det en hard vinter med energikrise.

– Det var en veldig farlig situasjon med tanke på energiforsyning, vi forventet strømbrudd. Heldigvis gikk det bedre enn forventet, også takket være norske gassleveranser.

Arbeidsledighetsrekord på historisk lavpunkt

Gentiloni forklarer at inflasjonen i euroområdet var 2,9 % i oktober sammenlignet med en økning på mer enn 10 % for ett år siden. Endringen skyldes i hovedsak at gassprisene har gått ned.

– Nå er inflasjonen lav og arbeidsledigheten på et rekordlavt nivå, konstaterer han.

Dette gjør Gentiloni litt mer optimistisk med tanke på utsiktene for neste år. Lav inflasjon og mulig økning i husholdningenes kjøpekraft kan øke forbruket.

– Samlet sett anslår vi at veksten i EU-økonomien vil være 1,2–1,3 % neste år. Det betyr at europeisk økonomi kan komme tilbake på sporet innen 2024, forklarer Gentiloni.

En usikkerhetsfaktor han trekker frem er imidlertid utviklingen av situasjonen i Midtøsten. For tiden er gass- og oljeprisene stabile. Men en eskalering av Gaza-konflikten kan få oljeprisen til å skyte i været, og påvirke EU-borgernes økonomi.

Ødelegger sparekontoen din

Hvordan har de fleste europeere det økonomisk nå?

– Høy inflasjon har rammet europeernes lommebok hardt, sier kommissæren.

Han retter seg spesielt mot mellom- og lavinntektsfamilier. Dette er tydelig gjennom reduksjonen i kjøpekraft. Men de fleste europeiske regjeringer har reagert på økende energipriser ved å gi støtte til husholdningene.

EU har nå oppfordret regjeringer til å fase ut strømsubsidier ettersom strømprisene har falt igjen. Nå håper Gentiloni at europeiske familier kan bli kompensert for noe av det tapet av kjøpekraft gjennom lønnsøkninger.

– Uten å ta hensyn til enkeltsektorer tror jeg det totalt sett er rom for lønnsøkninger det neste året, uten at det går ut over konkurranseevnen, sa Gentiloni.

Reduser gjeld

Tømmer Europa nå lommene for å støtte krigen i Ukraina på den ene siden og for å gi subsidier til den grønne omstillingen på den andre – i et forsøk på å konkurrere med den amerikanske subsidiepakken, inflasjonsreduksjonsloven?

– Det har vært en kraftig økning i gjelden, men vi reduserer den, sier Gentiloni.

Til tross for subsidier til den grønne omstillingen og EU-støtte til Ukraina, peker pilene nå i riktig retning. Det var pandemien som var det hardeste slaget, ikke bare for EU, men for hele verden.

– Vi har en tendens til å glemme hvor dyp krisen var under 2020-pandemien, med påsken 2020 som det absolutte lavpunktet. Det er kun i alvorlige kriger en slik nedgang i økonomien observeres, sier Gentiloni.

– Vi vil fortsette å støtte Ukraina og selvfølgelig må vi støtte vår konkurranseevne.

EU har gitt Ukraina 1,5 milliarder euro per måned i økonomisk støtte. Men dette, mener italieneren, ikke er en kostnad som kaster det totale budsjettet til en union på 450 millioner innbyggere ut av kurs.

– Det er betydelig, men ikke urovekkende, sier Gentiloni.

Den andre siden av krigen er energikrisen som brøt ut da Russland stoppet gasssalget til Europa. Ifølge kommissæren har og vil energikrisen ha mye større innvirkning på den europeiske økonomien enn bistand til Ukraina.

Markedet er en suksessfaktor

Hva er dine viktigste bekymringer angående EUs konkurranseevne i årene som kommer?

– Vi har noen styrker – og noen svakheter. Vår viktigste styrke er det indre markedet. EUs medlemsland, og selvfølgelig også EØS-land, har full tilgang til det største og rikeste markedet i verden. Vi har kvaliteten på markedet, og den er regulert. Dette er en grunnleggende ressurs, sier Gentiloni.

Når det gjelder utfordringene, først og fremst de høye energiprisene i Europa, som gjør oss mindre konkurransedyktige. For det andre mener kommissæren at investeringene i fornybare teknologier er for svake.

– Vi må øke innsatsen i løpet som foregår rundt om i verden for grønn teknologi. Jeg mener at EU, sammen med sine partnere og venner, bør øke sin innsats for å støtte banebrytende teknologier i den grønne omstillingen. Vi er veldig godt posisjonert til å delta i dette løpet, takket være styrken til markedet vårt.

Høyt ambisjonsnivå

Når det gjelder denne grønne omstillingen, er du bekymret for at Europa ikke vil nå målet om å redusere karbondioksidutslipp innen 2050? Eller hva er de største utfordringene for å nå dette målet?

– Totalt sett synes jeg vi har det veldig bra. Jeg tror vi hadde rett i å prøve å forutse denne prosessen da vi lanserte det vi kaller EUs grønne avtale 2019.

– Det er nok? JA. Det er for mye? Jeg forstår at noen synes vi går for fort. Enten står vi overfor de alvorlige konsekvensene av å bruke penger på å omorientere sektorene og regionene som vil bli berørt av denne overgangen, eller så gir vi opp.

– Hvis vi gir opp, tror jeg vi europeere kommer til å mislykkes voldsomt i global konkurranse om 10-15 år. Samlet sett synes jeg forslagene våre er rimelige. Vi må jobbe for å begrense konsekvensene av det grønne skiftet, men svaret er ikke å gi opp eller utsette, påpeker han.

Han legger til at det er akkurat nå, i løpet av dette tiåret, vi legger forholdene til rette for hva som vil skje i global konkurranse i mange tiår fremover.

– Hvis Europa mister sitt lederskap, kan dette også bety at Kina kan ta ledelsen på enkelte områder. Vi må holde dynamikken i den grønne omstillingen på sporet.

Fremtidens EU = Europa

Vi ser trender mot en gjenoppblomstring av høyrepopulismen i Europa. For eksempel vant Geert Wilders nylig valget i Nederland. Er du bekymret for at dette kan påvirke neste Europaparlamentsvalg og at det kan ha en negativ effekt på gjennomføringen av den grønne omstillingen?

– Nei, jeg er optimist, sier Gentiloni.

Han tror ikke resultatet av valget til Europaparlamentet, som skal holdes i juni 2024, vil skille seg vesentlig fra resultatet av valget for fem år siden. Han understreket at meningsmålinger tyder på at de to største partigruppene, den høyreorienterte EPP-gruppen og den sosialdemokratiske gruppen, kan miste noen mandater, men at konsekvensene ikke var ventet å bli betydelige. Han uttrykker imidlertid bekymring for utviklingen i enkelte land.

– Det er viktig å avklare hva forskjellene er mellom de som er for et felles Europa og de som er imot det. Hvis vi er klare på hva vi vil, tror jeg de pro-EU-styrkene vil vinne neste valg.

Hvordan tror du EU vil se ut i 2040?

– Vel, jeg tror jeg bare skal gi deg et optimistisk svar. Det optimistiske svaret er at historie, politikk og geografi vil være nærmere enn de er nå. EU vil fortsette å være et freds- og velstandsprosjekt, slik det har vært siden starten. Men kanskje vil det være nærmere den europeiske dimensjonen, og ikke bare en del av Europa.

Flere land venter nå på å bli EU-medlemmer.

– En utvidelse er selvsagt en stor utfordring, som fører med seg store vanskeligheter. Men hvis vi ser til 2040, tror jeg vi kan få en større union som ser mer ut som et forent Europa enn noen gang før, avslutter Gentiloni.

Artikkelen er oversatt og redigert av Altinget.no.

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *