EUs finansdirektør på den grønne svingen: alternativet er ikke å gi opp. Men vi må sette inn penger for å dempe konsekvensene – Altinget

Italiens tidligere statsminister Paolo Gentiloni har vært på toppen av EU-kommisjonen siden 2019, som EU-kommissær for økonomi. Gentiloni er forsiktig optimist med tanke på EU-porteføljen for 2024. Han innrømmer at 2023 var preget av svært lav vekst.

Om Paolo Gentiloni

Paolo Gentiloni er en italiensk politiker fra det demokratiske partiet.

  • Han var utenriksminister i Italia fra 2014 til 2016.
  • Han var italiensk statsminister fra 12. desember 2016 til 1. juni 2018.
  • Det har vært siden 1. desember 2019 Økonomikommissær i EU-kommisjonen

– Innen utgangen av året vil vi ifølge våre anslag gjerne ha en vekst på 0,6 %. Dette er selvsagt ikke gode nyheter sammenlignet med vekståret 2022, mener Gentiloni.

– Men for å se på den lyse siden unngikk vi lavkonjunktur, sier han. Finansdirektørens forventninger i oktober 2022, seks måneder etter krigens start i Ukraina, var en hard vinter med energikrise.

– Det var en veldig farlig situasjon energimessig sett, vi forventet blackout. Heldigvis gikk det bedre enn forventet, også takket være den norske gassforsyningen.

Han møter Alting til intervju under Norgesbesøket og forteller om utfordringene med inflasjon, utfasing av strømtilskudd, klimakrisen og usikkerheten han ser akkurat nå.

Arbeidsledighetsrekord på historisk lavpunkt

– Inflasjonen er nå på historisk lavpunkt og arbeidsledigheten er på historisk lavpunkt, bemerker Gentiloni.

Den europeiske økonomien kan komme tilbake på sporet neste år.


Paolo GentiloniEUs økonomikommissær

Han forklarer at inflasjonen i euroområdet var 2,9 % i oktober, sammenlignet med svært høye tall på over 10 % for ett år siden. Endringen skyldes hovedsakelig fallet i gassprisene.

Dette gjør Gentiloni litt mer optimistisk med tanke på utsiktene for neste år. Lav inflasjon og potensiell økning i husholdningenes kjøpekraft kan øke forbruket.

– Samlet sett anslår vi at veksten i EU-økonomien vil ligge på mellom 1,2 og 1,3 % neste år. Det betyr at europeisk økonomi vil kunne komme tilbake på sporet i 2024, forklarer Gentiloni.

Et usikkerhetspunkt som han imidlertid fremhever, er utviklingen av situasjonen i Midtøsten. For øyeblikket er gass- og oljeprisene stabile. Men en eskalering av Gaza-konflikten kan presse oljeprisen opp, og ramme EU-borgernes økonomi igjen.

Spiser inn på sparekontoen din

– Hvordan har de fleste europeere det økonomisk i dag?

– Høy inflasjon har satt et press på europeernes lommebok, mener kommissæren.

Han retter seg spesielt mot mellom- og lavinntektsfamilier. Dette er tydelig synlig gjennom nedgangen i kjøpekraft. Men de fleste europeiske regjeringer har reagert på økende energipriser ved å gi støtte til husholdningene.

EU har nå oppfordret regjeringer til å fase ut strømsubsidier, ettersom strømprisene har falt igjen. Nå håper Gentiloni at europeiske familier skal få kompensert, gjennom lønnsøkninger, for deler av den tapte kjøpekraften.

– Uten å ta hensyn til enkeltsektorer tror jeg det totalt sett er rom for lønnsøkninger det neste året, uten at dette går utover konkurranseevnen, sier Gentiloni.

Reduserer gjeld

– Tømmer Europa på den ene siden lommene for å støtte krigene i Ukraina og på den andre siden innkasserer subsidier i overgangen til grønt – i et forsøk på å konkurrere med den amerikanske subsidiepakken for inflasjonsreduksjonsloven?

– Det har vært en kraftig økning i gjelden, men vi reduserer den, sier Gentiloni. Til tross for subsidier til den grønne svingen og EU-støtte til Ukraina, peker pilene nå i riktig retning. Det var pandemien som var et stort problem, ikke bare for EU, men for hele verden.

Vi må jobbe for å begrense konsekvensene av det grønne skiftet, men svaret er ikke å stoppe eller utsette.


Paolo GentiloniEUs økonomikommissær

– Vi har en tendens til å glemme hvor dyp krisen var under 2020-pandemien, med påsken 2020 som markerte en absolutt bunn. Bare i alvorlige kriger ser vi økonomien i disse tilfellene, mener Gentiloni.

– Vi ønsker å fortsette å støtte Ukraina og selvfølgelig må vi støtte vår konkurranseevne.

EU har gitt Ukraina 1,5 milliarder euro per måned i økonomisk støtte. Men han ser det ikke som en kostnad som kaster totalbudsjettet til en fagforening på 450 millioner mennesker ut av kurs.

– Det er betydelig, men ikke forstyrrende, sier Gentiloni. Den andre siden av krigen er energikrisen den utløste, da Russland stoppet gassalget til Europa. Energikrisen har og vil ha mye større innvirkning på europeisk økonomi enn bistand til Ukraina, mener finanseksperten.

Markedet er en suksessfaktor

– Hva er din største bekymring for EUs konkurranseevne de neste årene?

– Vi har noen styrker – og noen svakheter. Vår viktigste styrke er det indre markedet. Medlemslandene i EU, og selvfølgelig også EØS, har full tilgang til det største og rikeste markedet i verden. Vi har kvalitet i markedet og det er regulert av regler. Dette er en grunnleggende ressurs, sier Gentiloni.

Utfordringene du viser til er først og fremst de høye energiprisene i Europa, som gjør oss mindre konkurransedyktige. For det andre mener han at investeringene i fornybare teknologier er for svake.

– Vi må øke innsatsen i det pågående verdensomspennende kappet om grønne teknologier. Jeg mener at EU, med sine partnere og venner, bør øke innsatsen for å støtte banebrytende teknologier i den grønne omstillingen. Vi er veldig godt posisjonert til å delta i dette løpet, takket være styrken til markedet vårt.

Høyt ambisjonsnivå

– Når det gjelder dette grønne skiftet, frykter du at Europa ikke når sitt avkarboniseringsmål innen 2050? Eller hva er hovedutfordringene dine for å nå dette målet?

– Totalt sett synes jeg vi gjør det veldig bra. Jeg synes vi gjorde godt i å prøve å være i forkant av denne prosessen da vi lanserte det vi kaller Grønne Giv i 2019.

– Det er nok? JA. Det er for mye? Jeg forstår at noen synes vi går for fort. Enten må vi møte de vanskelige konsekvensene ved å investere i reorientering av sektorene og regionene som ønsker å bli berørt av denne overgangen, eller så gir vi opp, observerer Gentiloni.

Vi ønsker å fortsette å støtte Ukraina, og selvfølgelig må vi støtte vår konkurranseevne.


– Hvis vi gir opp, tror jeg vi europeere vil være sjanseløse i global konkurranse om 10-15 år. Samlet sett synes jeg forslagene våre er rimelige. Vi må jobbe for å begrense konsekvensene av det grønne skiftet, men svaret er ikke å stoppe eller utsette, påpeker han.

Han legger til at det er akkurat nå, i dette tiåret, vi legger vilkårene for hva som skal skje i den globale konkurransen mange tiår fremover.

– Hvis Europa mister lederskap, kan dette også bety å avstå lederskap til Kina i enkelte sektorer. Vi må holde dynamikken i det grønne skiftet på rett spor.

Fremtidens EU = Europa

– I Europa er vi vitne til en trend mot gjenoppliving av høyreekstreme populisme. For eksempel vant Geert Wilders nylig valget i Nederland. Er du bekymret for at dette kan ha en negativ innvirkning på neste Europaparlamentsvalg og at det kan ha en negativ effekt på gjennomføringen av det grønne skiftet?

– Nei, jeg er optimist, sier Gentiloni.

Han tror ikke utfallet av valget til Europaparlamentet, som skal holdes i juni 2024, vil være vesentlig forskjellig fra utfallet av valget for fem år siden. Han viser til at meningsmålinger tyder på at de to største politiske partiene, Kristelig Folkeparti (EPP) og SV (S&D), kan miste noen mandater, men at resultatene ikke ventes å bli signifikante. Den uttrykker imidlertid bekymring for utviklingen i enkelte land.

– Det er viktig å avklare hva forskjellene er mellom de som er for et felles Europa og kreftene mot det. Hvis vi er klare på hva vi vil, tror jeg at de proeuropeiske kreftene helt klart vil vinne det neste valget.

EU ønsker å fortsette å være et freds- og velstandsprosjekt, slik det har vært siden starten.


– Hvordan tror du EU ønsker å se ut i 2040?

– Vel, jeg tror jeg bare vil gi deg et optimistisk svar. Det optimistiske svaret er at historie, politikk og geografi vil være nærmere enn de er nå. EU ønsker å fortsette å være et freds- og velstandsprosjekt, slik det har vært siden starten. Men kanskje vil det være nærmere den europeiske dimensjonen, og ikke bare en del av Europa. Som du vet, er det mange land som søker om å bli medlem av unionen. En utvidelse er selvsagt en stor utfordring, som fører med seg store vanskeligheter. Men hvis vi ser til 2040, tror jeg vi kan få en bredere union som ser mer ut som et globalt Europa enn noen gang, avslutter Gentiloni.

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *