I slutten av november ble delrapporten fra utredningen av sykdommene levert til regjeringen. Den inneholder en rekke forslag for å forbedre innsatsen til personer som i tillegg til en avhengighet også har en annen psykiatrisk diagnose.
Men etterforskerne mener også at regjeringen bør undersøke kriminaliseringen av deres narkotikabruk siden 1988, blant annet for å se hvordan loven påvirker muligheten for behandling for personer med skadelig bruk eller avhengighet.
– Vi har vurdert at for å få behovsrettede tiltak som tilfredsstiller de mest hjelpetrengende, er det nødvendig å snu alle steiner. Men vi tok ikke standpunkt, vi mener bare det er nødvendig å undersøke om det er negative konsekvenser for viljen til å søke behandling når symptomet er kriminalisert, sier etterforsker Anders Printz, som også er Helseforbundets stabssjef.
Innstillingen eksisterer allerede tidligere med det svenske folkhelsemyndigheten, svenske kommuner och regioner (SKR) og Svensk förening för missbruksmedicin, en underforening i den svenske läkarforeningen.
Regjeringen vil «i nær fremtid» presentere direktivene for den statlige utredningen som skal evaluere Sveriges narkotikapolitikk. Men sosialminister Lena Hallengren (S) stengte tidligere døren for å undersøke effekten av kriminalisering.
Motstandere av svensk politikk peker ofte på landets høye narkotikarelaterte dødsrate og mener lovgivningen er undertrykkende. Regjeringen mener på sin side at kriminalisering er viktig i arbeidet med å forebygge rusbruk og mener lovverket har holdt forbruket til unge lavt.
Komorbiditetsundersøkelsen det tyder også på at sprøytehandelsvirksomheten i Sverige fortsetter å utvikle seg. Klinikker tilbyr blant annet rene sprøyter og kanyler til rusavhengige for å hindre spredning av sykdommer som hepatitt C og HIV.
– Vi finner det rimelig å kombinere byttet med råd om hvordan man tar det minst skadelige stoffet eller hvilke skadelige stoffer som sirkulerer akkurat nå. Det kan også innebære å undersøke folks helsesituasjon og formidle kontakt med annen behandling, sier Anders Printz.
Tilgangen på reservedeler til sprøyter er lavere i Sverige enn i resten av Norden og i dag har tre regioner – Gävleborg, Dalarna og Västmanland – ingen mottak, selv om driften er i gang.
En innsats som ikke blir brukt i Sverige, men som etterforskningen ønsker å se testet, er brukernes rom. Selskapet er lokalisert i blant annet Norge og Danmark, og det betyr at personer som sprøyter kan gjøre det på et spesielt sted med medisinsk personell.
Målet er å gi raskere hjelp ved overdose, forebygge infeksjoner og infeksjoner og øke kontakten med omsorgen. Folkehelsemyndigheten ønsker allerede å undersøke tilstanden til brukernes rom i Sverige.
– Dette er mennesker med ekstremt alvorlig avhengighet. De vil ta narkotika uavhengig av forholdene og i Sverige har vi høy dødelighet blant dem. Så vi må utforme tiltak som legger forholdene til rette for å etablere kontakt som gjør andre behandlinger mulig, sier Anders Printz.
Det har lenge vært treghet når det gjelder å minimere skader i Sverige, forklarer Anders Printz.
– De fokuserte kun på rusfrihet, som selvsagt er et viktig mål. Men underveis nektet de å godta ytterligere innsats. Nå begynner holdningen å endre seg, men det betyr at vi ligger litt etter.
Komorbiditetsundersøkelsen den vil nå ut på høring, blant annet til svenske kommuner og regioner. Mikael Malm, koordinator med ansvar for psykiatriske problemstillinger ved SKR, ønsker ikke å gå foran arbeidet. På den annen side er det sikkert at det er flere elementer for å redusere skaden og at etterforskningen, i likhet med SKR, ønsker å undersøke konsekvensene av kriminalisering.
– Jeg tror man må se nærmere på problemet for å gjennomgå alt. Det går ikke hvis du utelater det, sier han.
Tror du spørsmålet er med når direktiver legges fram?
– Det vil åpenbart være vanskeligere for regjeringen å unngå når en så tung innsats tilsier det, sier han.
Sosialminister Lena Hallengren han takket nei til å la seg intervjue om saken av både DN og TT. Gjennom en e-post fra pressevakten sier han at den kommende etterforskningen ikke er strafferettslig, men vil fokusere på behandling og omsorg.
«Det vil imidlertid være den største narkotikapolitiske gjennomgangen på mange år. Formålet med etterforskningen er å evaluere narkotikapolitikken og etterforskningen skal også se på hvordan sanksjoner fungerer. Men etterforskningen vil ikke legge frem et lovforslag. om å avskaffe straffeansvar for eget bruk», skriver statsråden.
For å vite mer:
Portugal avkriminaliserte narkotika for 20 år siden: slik gikk det
A: Ikke noe «tankeforbud» i nye legemiddelundersøkelser
Her er det første byttet av roterende sprøyter i Sverige
I «narkobyen» har 34 mistet livet av avhengighet de siste ni årene
«Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert.»