Med Lubna Jaffery i Kulturdepartementet i Grubbegata sørget statsminister Jonas Gahr Støre for en trygg, men også forfriskende løsning på den vonde situasjonen han og Arbeiderpartiet befinner seg i. Og selv om Jaffery har gode og solide bånd til mange av toppnavnene i partiet, er det ingen tvil om at hun har kommet dit hun er på egenhånd

Da Jaffery kom inn på Stortinget for to år siden, var det som vikar da en plass på Løvebakken ble ledig. Erstatningen tok plass i gjennomgangs- og konstitusjonskomiteen og presterte godt. Mange ble overrasket, inkludert henne selv, over at hun ikke ble brukt i en mer synlig rolle. Nå får han all den synlighet han ønsker. Men posten som kulturminister har mer symbolsk makt enn den politiske og økonomiske ditto. Det er lett å få eksponering i media, lokalt og nasjonalt. Men ikke hovedsakelig på forsidene.

Hva vil Jaffery møte først?

Alle tidligere kulturministre har hatt saker på hjertet. Innlegget inneholder en stor portefølje med ulike maktstrukturer og problemstillinger å jobbe med. I Kultur- og likestillingsdepartementet snakker de det ene øyeblikket om ulike kunstnerlaug, det neste om skjeve forhold, og innimellom driver de med mediepolitikk og idrettspolitikk.

Nylig avdøde Anette Trettebergstuen vil bli best husket for sin LHBTQ-politikk og historiske «konverteringsforbud», som hun oppnådde i dagene før hun måtte gå av. (Red.notat: en lov som forbyr religiøse samfunn å overtale homofile til å bli heterofile gjennom konverteringsterapi og lignende).

Tidligere kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) var den mest entusiastiske i rollen som idrettsminister, mens Trine Skei Grande (V) gjorde klarest inntrykk i rollen som ytringsfrihetsminister og media.

Det er med andre ord kanskje den mest klassiske kunsten og kulturen som har fått minst politisk oppmerksomhet de siste årene. Og her er det mye å forholde seg til. Men noe sier meg at det Jaffery vil trenge å fokusere mest på er den delen av mediekulturen og politikken der EU spiller en viktig rolle.

EU-politikk på vei oppover

EU-systemet jobber nå hardt for å lage en ny AI-policy, der opphavsrett, etikk, demokrati og kunstnernes teknologiske makt er avgjørende elementer.

De jobber også med Media Freedom Act, som mange ser på som avgjørende for å bevare og utvikle bærekraftige og frie mediehus i et Europa hvor demokrati og pressefrihet er under intenst press.

EU presser også på for å begrense makten til store teknologiselskaper, og gjør en nesten umulig jobb med å balansere regulatoriske tiltak mot ytringsfrihet, i saker der regelverk som kommer i godt vær er kjent for å risikere å bli alvorlig misbrukt av makthavere i autoritære land. Det er også sterke krefter fra mektige teknologiselskaper som bruker millioner på lobbyvirksomhet. EU har tatt en ledende rolle internasjonalt og en norsk kulturminister må se på det fra en tilskuers posisjon og prøve å bruke sine nordiske kolleger intelligent til å påvirke prosesser.

Få kandidater til stillingen

Det var noen få andre navn i diskusjonen rundt Trettebergstuens etterfølger, men få reelle utfordrere for Lubna Jaffery. Hvis hun tilhører den ene fløyen av partiet, i tillegg til å ha fotfeste i politikken i Bergen, hvor hun var sosialrådgiver, handler det mer om fakta, som involverer blant annet narkotika og klima. Hun gikk inn i politikken i ung alder på grunn av sitt engasjement for rasisme, så hun vil helt sikkert opprettholde mangfoldsfokuset som Trettebergstuen brakte til departementet.

Klasse- og inkluderingsperspektiv

Med Jaffery i regjering får Jonas Gahr Støre noe han sårt trenger: entusiasme og dialektisk styrke. Mange har også uttalt seg om Jafferys minoritetsbakgrunn. Han påpekte også at innvandrerens perspektiv veldig ofte også er et klasseperspektiv.

«Jeg har lenge trodd at jeg hadde en normal oppvekst. Jeg visste ikke dette som barn, men som voksen forstår jeg at jeg vokste opp i en fattig familie,» skrev hun i en norsk debattartikkel. BT da hun tiltrådte som sosialt råd.

I det samme innlegget forteller hun hvor viktig det var at frivillig arbeid – enten det var i musikkorkesteret eller taekwondoklubben – inkluderte henne, selv om «regningene rullet».

Kunst- og kulturbransjen ser etter løsninger

Mange i kulturen ønsker en kulturminister som også brenner for faget sitt – det vil si for ordinær kunst, musikk, litteratur og underholdning – og som blir lyttet til i regjeringen når finansdepartementet krever kutt. Siden det er nettopp kulturspørsmålene Jaffery tidligere har tatt opp som statssekretær, kan det være gode utsikter.

Data står i kø. Kunstnernes økonomi er stram, det er bygget mange hus som trenger vedlikehold, pandemien har satt både innholdsskapere og institusjoners økonomi på prøve, livet til frilansere er ustabilt, opphavsretten er under press.

Tiden vil vise om Lubna Jaffery i det hele tatt har politisk sans og gjennomslagskraft når det gjelder å forme realpolitikk.

Artikkelen er oversatt og tidligere publisert på Altinget.no.