Burde ikke alle reservoarene nå – sensommeren 2023, etter mye regn og flom i landet – være på 100 % kapasitet? Hvorfor heller kraftselskaper noen ganger vann foran kraftverk hvis vanntankens fyllingsnivå ikke er helt full? Energiselskapene forklarer hvordan det henger sammen.

Vi kan se at vårflommen i år ble senere og litt mindre enn normalt, og at begynnelsen av sommeren var tørrere enn vanlig. Dette førte til at magasinnivået bunnet ut litt senere (før vårflommen bygget seg opp) og på et lavere nivå enn det historiske gjennomsnittet. Når det så begynte å regne, fylte selvfølgelig mange vanntanker seg raskt og er nå (sensommer uke 34) totalt sett i overkant av 75 %, som fortsatt er litt under sesonggjennomsnittet. I noen elver er nivåene høyere enn normalt.

Til tross for alt regnet har fyllnivået økt Energiselskapene rapporterer om energitilstanden hver uke derfor når de ikke gjennomsnittsverdiene. Hvorfor det? De siste ukene har dette spørsmålet blitt stilt til energiselskaper av både media og det interesserte publikum.

Begrepet fyllingsgrad kan uttrykkes forskjellig

Først av alt er det nødvendig å definere begrepet fyllingsnivå da det kan variere. Fyllingsgrad kan referere til prosentandelen av vannvolum i kubikkmeter, men også til vannstanden, for eksempel i meter over havet: Det kan også uttrykkes som energi i Gigawattimer, GWh (millioner kilowattimer) eller Terawattimer , TWh (milliarder kilowattimer). Statistikk fra energiselskaper viser fyllingsgrad i prosent, der 100 % refererer til et maksimalt energiinnhold på 33 675 GWh (derfor i underkant av 33,7 TWh lagret energi). Det samme gjelder Nordpool-strømposen.

Vannregulerende selskaper og kraftselskaper viser vanligvis vannstand. Dersom vannmengden eller vannstanden brukes for å beskrive fyllingsgraden, vil tallene måtte beregnes på nytt under hensyntagen til fallhøyden i kraftverkene under for å få tilsvarende fyllingsgrad uttrykt i energi.

Mer energi i stor høyde, spesielt om våren

Siden energiinnholdet avtar med høyden, finnes de største volumene av energi i store høyder på bakken, typisk i fjellet. En vanndråpe i 500 meters høyde kan derfor være verdt nesten fem ganger mer energi enn en vanndråpe i 100 meters høyde. Av denne grunn ble de største vannreservoarene bygget mye lenger opp i elven, i fjellet.

Fjellbassenger er vanligvis dimensjonert for å motta snøsmelting om våren og forsommeren og regn som kan komme om sommeren og høsten. Et av målene med vannplanleggingen er at magasinene skal være så tomme som mulig før vårflommen og mest mulig fulle før vinteren. Dette vannet kan så gjøres om til elektrisitet ved alle nedstrøms kraftverk gjennom året, i tråd med selskapets forutsigbare strømbehov.

Noen av disse reservoarene er utrolig store: de inneholder mer enn ett års avrenning (snøsmelting og nedbør i et helt år). For å fylle vannkraftens energireserver til randen, trengs det derfor store mengder vann i de øvre delene av elvesystemene, noe som kun forekommer i år med ekstremt mye nedbør. Gjennomsnittsverdien av sysselsettingsgraden mellom årene 1960–2011 var på det meste 84,7 %.

Planlegging: større vannutslipp i nedstrømsstasjonene i elva

Lenger nedstrøms i vassdrag finner man normalt ikke så store lagringsvolumer, fordi det ikke er verdt å lagre vann i lav høyde. Disse kraftverkene er utstyrt med demninger for å utnytte hele hodet, men reservoarene er ofte relativt små. I stedet bruker de lagringsvolumene som ligger høyere opp i elva gjennom god vannplanlegging.

Vannet som strømmer lokalt i de lenger nedstrøms stasjonene i elva må derfor dreneres ganske raskt. Naturligvis prøver vi da å spare mest mulig vann oppstrøms, men noen ganger kan det skje at vi må helle vann dersom kapasiteten til anleggene til å produsere strøm eller lagringsplassen til tankene ikke er tilstrekkelig. Når det forventes høye vannføringer, kan det også være nødvendig å helle litt på forhånd for ikke å sette sikkerheten til demningen i fare når det forventes å komme større vannmengder.

Hvis det regner mye under store vanntanker, kan det være nødvendig å helle mye vann uten at de store energivolumene på toppen av systemet blir nevneverdig etterfylt. Dette forklarer hvorfor vi kan se store utslipp uten å øke fyllingsgraden av vannkraftenergilagring.

Nedenfor er som eksempel vist de ulike delene av Dalälven med vannmagasiner og kraftverk plassert i ulike høyder over havet. Magasinet er tegnet skjematisk for å gi en ide om størrelsen (klikk på bildet for å forstørre).

Les også hvordan energiselskaper forklarer kontrollerbarheten til vannkraft

Kilde: energiselskaper