Statsminister Stefan Löfven går av i høst og vil da bli erstattet av en ny partileder, som også vil søke å bli utnevnt til Sveriges neste statsminister. Löfvens regjeringserklæring tirsdag var derfor den siste.

En regjeringserklæring uten store nyheter, men hvor den klart antydet regjeringens viktigste prioriteringer for fremtiden; arbeid, klima, velferd og trygghet. Det virket unektelig litt rart å høre på disse forpliktelsene med visshet om at statsministeren selv vil gå av om kort tid. Videre i en svært usikker politisk situasjon.

Det sies ofte at det aldri er ideelle tidspunkter for en avgang. Så det kan være. Men Löfvens avgang kommer neppe under gunstige omstendigheter. Regjeringen ble forstyrret etter regjeringskrisen i sommer med vaklende støtte til Riksdagen. Sammenbruddet i januaravtalen betyr også at regjeringen kan få store problemer med å få budsjettet gjennom Riksdagen. Nettopp i den situasjonen velger Löfven å gå av.

«Et marerittscenario»

Regjeringens strategi er klar. Ved å legge fram et budsjettproposisjon med ad hoc-forslag for Senterpartiet og Venstre, er målet å få begge partiene til å stemme ja til statsbudsjettet ved en endelig avstemning.

Ingen vet ennå om dette vil skje. Den politiske innsatsen er høy for begge sider. Uten støtte fra C og V vil statsbudsjettet trolig falle og i stedet vil moderatenes budsjettforslag bli stemt over. Et marerittscenario for en ny leder av det sosialdemokratiske partiet.

Videre kan budsjettavstemningen være nært knyttet til statsministerens stemme. I begynnelsen av november velger den sosialdemokratiske partikongressen en ny partileder, som deretter skal prøves som statsminister. Også her spiller C og V en nøkkelrolle. Frisetter de en ny sosialdemokratisk statsminister, stemmer de sannsynligvis også ja til statsbudsjettet.

Alternativet er at en ny sosialdemokratisk statsminister blir tvunget til å bestemme over budsjettet til politiske motstandere i løpet av valgåret 2022. Visst, Stefan Löfven har gjort det to ganger tidligere, men i begge tilfeller var det like etter stortingsvalget. Å slutte seg til en valgbevegelse om opposisjonell økonomisk politikk er en helt annen sak.

Lær å holde regjeringen på tå hev

Det er foreløpig ikke klart hvordan det vil gå både i budsjettet og i statsministerens stemmer. C og V bør prøve å holde regjeringen på tå hev så lenge som mulig.

Uansett utfall vil høsten gi en klar pekepinn for neste års valgkamp. Klarer sosialdemokratene å samle de rødgrønne partiene, inkludert sentrumspartiet, har en ny leder av det sosialdemokratiske partiet gode utsikter til videre regjering. Senterpartiets stilling i høst til både budsjett og statsminister kan derfor tolkes som et budskap i regjeringsspørsmålet også med tanke på neste års stortingsvalg.

For Venstre er situasjonen annerledes. Partiet er solid forankret i den ytre venstresiden av svensk politikk og har egentlig ikke noe annet alternativ enn å forsøke å samarbeide med sosialdemokratene. Med dagens plassfordeling i Riksdagen er det imidlertid ingen forutsetninger for en slik regjering. Heller ikke noe i meningsmålinger tyder på en slik bevegelse i den svenske velgermassen, selv om valgresultatet i Norge skaper håp blant venstreorienterte politikere.