Sveriges miljølover har vært under kraftig kritikk de siste årene, med påstander om at miljøloven hindrer investeringer eller til og med gjør klimaomstillingen vanskeligere. Nå tar Naturvernforbundet opp denne problemstillingen i en ny rapport som viser at kritikken er basert på myter.

Kritikk av gjeldende miljølovgivning har kommet fra regjeringspartier, det svenske næringslivet og media oppførte titler som «Knus miljøkoden» og «Vi har skapt et monster». Det har også blitt hevdet at miljøaktivister ville kontrollere kommuner innenfra.

Denne kritikken har ført til flere politiske forslag for å svekke miljølovgivningen. Men ifølge Naturvernforbundets anmeldelse er disse forslagene basert på feilpremisser, eller såkalte myter.

Myter styrer miljøpolitikken

I Naturvernforbundets rapport beskrevet hvordan disse mytene har ledet flere avgjørende miljøpolitiske beslutninger:

Myte 1: Dagens tillatelseseksamen tar urimelig lang tid. Dette er usant. Ny statistikk fra den svenske påtalemyndigheten viser at de fleste søknadene om miljøtillatelser blir godkjent. For det meste tar det ikke mer enn 1–1,5 år å få klarert i jord- og miljødomstoler. Prøveperioder i Sverige viser ingen åpenbare forskjeller sammenlignet med nabolandene og vies blant annet til konsultasjon med myndigheter og naboer.

Myte 2: Svenske selskaper får ikke tillatelsene de trenger. Dette er usant. Bare i en liten prosentandel av sakene blir bedrifters søknader avslått eller avslått i jord- og miljødomstoler. Dette er under tre prosent som får avslag.

Myte 3: Miljøloven har ført til en reduksjon i investeringene. Dette er usant. Ifølge Eurostat-statistikken har den såkalte investeringsraten til og med økt sammenlignet med andre medlemsland siden innføringen av miljøloven.

Myte 4: Sverige håndhever EUs miljølover for nidkjært. Dette er usant. Sveriges miljølovgivning innebærer generelt ingen «overhåndhevelse» eller «overhåndhevelse» av EUs miljølovgivning. Sverige har faktisk unnlatt å implementere viktige deler av EUs miljølovgivning, spesielt innen vannlovgivning og artsbeskyttelse.

Myte 5: Miljømyndighetene kontrolleres av aktivister. Dette er usant. Påstander om at miljømyndigheter kontrolleres av aktivister er basert på en delvis misforstått forskningsartikkel og blir motsagt av ny forskning, påpeker Naturvernforbundet i sin rapport.

Ikke et feilfritt system

Selv om Naturvernforbundet i rapporten påpeker at disse mytene har drevet kritikk så vel som politikk, skriver de at svenske miljølover og offisielle undersøkelser ikke er feilfrie. Det er utfordringer og forbedringsområder:

• Prosesser kan ofte være langvarige og komplekse, noe som kan føre til forsinkelser i prosjekter og tiltak som har potensial til å bidra til miljøvern og bærekraftig utvikling.
• Det er en risiko for at eksisterende regler og krav kan være vanskelige for mindre bedrifter og organisasjoner å forstå og følge, noe som kan føre til at de ikke følger dem fullt ut.
• Sørg for at lover og forskrifter er oppdatert med de siste vitenskapelige oppdagelsene og teknologiske fremskritt. Det er viktig at lovverket reflekterer den nyeste forskningen om miljøpåvirkning og bærekraft og at den kan tilpasses nye teknologier og innovasjoner som kan bidra til å beskytte og forbedre miljøet.
• Det kreves streng og effektiv håndhevelse av miljølover og forskriftsgjennomganger for å sikre overholdelse. Dette betyr at myndigheter må ha tilstrekkelige ressurser og fullmakter til å overvåke og iverksette tiltak mot de som bryter lovene.

I utgangspunktet et robust system

Til tross for disse utfordringene mener Naturvernforbundet at Sverige har et sterkt og robust system for miljølovgivning og offisielle gjennomganger, og at det er mange muligheter for å fortsette å forbedre og styrke systemet.

Ved å fortsette å prioritere miljøvern og bærekraftig utvikling, og ved å hele tiden strebe etter å forbedre og modernisere vårt lovverk og våre prosesser, skriver de, kan vi sørge for at miljøet og vår fremtid beskyttes på best mulig måte.

«Regjeringen må avklare myteskaping»

Det Naturvernforbundet imidlertid angir som en stor trussel mot vernesystemet for miljøet og vår livsverden, er mytene som påvirker politikere til å ta beslutninger basert på feilaktige forutsetninger.

I en debattartikkel i DN, som lenker til rapporten, er Naturvernforbundet tydelig på saken:

Regjeringen må avklare myteskaping og ta spørsmålet om sterk miljølovgivning på alvor.

Vil regjeringen akseptere kritikken? Det er å håpe at dette er tydelig og godt begrunnet nok til at regjeringspartiene kan endre sin strategi. Å beskytte habitat kan være komplekst, men ingen vinner på å styre på grunnlag av myter.