© Grafikk: Anna – Lena Lindqvist
Da NATO ble dannet i 1949, omfattet den tolv land, i dag består alliansen av 30 medlemsland.

Bekymringer for et russisk angrep på Sverige har fått flere til å ønske å bli med i NATO.

Hvis Sverige var involvert, ville terskelen for et russisk angrep sannsynligvis blitt hevet.

Men Sverige bør også styrke sitt forsvar og være klar til å sende faste tropper til andre NATO-land.

© Ingvar Karmhed / TT
Etter krigens utbrudd i Ukraina ønsker nesten hvert sekund svensken å slutte seg til NATOs forsvarsallianse, mot omtrent en tredjedel tidligere. Fotografiske arkiver.

Etter krigen i Ukraina brøt det nesten ut annenhver svenske bli med i NATOs forsvarsallianse, sammenlignet med omtrent en tredjedel tidligere.

Russland har med sin invasjon av et fredelig naboland vist seg å være en reell trussel – og NATO-tilhengere påpeker at medlemskap er Sveriges eneste garanti for å motta militær støtte ved en eventuell konflikt.

Denne uken snakket NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg om en «preferanserute» for Sverige til NATO. Men hva ville NATO-medlemskap egentlig bety for Sverige?

Forsvarsekspertene Mike Winnerstig og Robert Dalsjö gir svar.

.

Bør Sverige sende væpnede styrker hvis et annet NATO-land blir angrepet?

© Czarek Sokolowski / AP / TT
NATO-stridsvogner under en treningsøvelse i Polen 2019. Arkivfoto.

I hjertet av NATO er den såkalte artikkel 5, som sier at et angrep på et NATO-land er et angrep på hele alliansen og at alle medlemmer er forpliktet til å hjelpe landet.

Men land er ikke forpliktet til å bidra med militæret, selv om det er tillatt.

– Det eneste paragrafen krever er at man som allianse tar et standpunkt for at landet blir angrepet, for det meste politisk, sier Mike Winnerstig, sikkerhetspolitisk analytiker ved Försvarets forskningsinstitut (FOI) .

© Ana Brigida / AP / TT
Amerikanske og britiske fly under NATO-øvelsen. Fotografiske arkiver.

Hvert NATO-medlem bestemmer selv hva han vil gjøre i tillegg – om han skal bidra med soldater, militært utstyr, sanksjoner eller bare i ord.

© Luca Bruno / AP / TT
Amerikanske fallskjermjegere øver i Italia. Fotografiske arkiver.

Men ifølge Winnerstig kan det være internt press for å gjøre innsats.

– Hvis du er villig til å investere mye for å beskytte og hjelpe andre, vil andre ha større sannsynlighet for å hjelpe deg selv.

.

2. Hvis utsendelsen av militæret er frivillig, betyr dette at vi ikke vil få hjelp ved et angrep?

Dette er usannsynlig, ifølge Robert Dalsjö, sjefingeniør og forsvarspolitisk ekspert i FOI.

– Det er ikke det som står i artikkel 5 som gir troverdighet og bestemmer hva som skal sendes, men det er forberedelsene som er gjort for å styrke de ulike medlemmene i alliansen ved en eventuell trussel, sier han.

Mens det ikke er militære overskudd i Europa, er det i USA.

– Det betyr mye fordi USA er ankeret i NATO. Hvis Sverige er truet, vil det i hovedsak innebære å sende amerikanske luftstyrker, sier Robert Dalsjö.

Mike Winnerstig påpeker at NATOs hovedformål er å avskrekke.

– Dette gjøres til syvende og sist med amerikanske, britiske og franske atomvåpenkapasiteter, sier han.

3. Bør vi som NATO-land ha utenlandske tropper stasjonert i Sverige?

Nei, ikke hvis vi ikke ønsker det, ifølge begge ekspertene. Verken Norge eller Danmark har faste baser på sine territorier.

.

4. Ville Sverige trenge svenske tropper permanent stasjonert i andre NATO-land?

– Det er den svenske regjeringen som avgjør om vi vil bidra med det, sier Mike Winnerstig.

Men fra et militæroperativt synspunkt vil det være bra for Sverige å koordinere et forsvar i Nord-Skandinavia sammen med Norge og Finland (hvis Finland også ble med i NATO), mener han.

Det vil også være rimelig at Sverige har ett eller to selskaper i Baltikum, akkurat som Norge og Danmark hadde, sier Robert Dalsjö. Ett kompani tilsvarer ca 120 soldater og ca 20 kjøretøy.

Ved et russisk angrep på de baltiske statene vil en slik tropp bli direkte involvert i konflikten.

.

5. Ville NATO utplassere atomvåpen på svensk jord?

Bare noen få NATO-land har atomvåpen på land. Verken Norge eller Danmark tillater atomvåpen på sine territorier i fredstid. Selv i krigstid er det ingen grunn til å flytte atomvåpen til landene våre, ifølge Robert Dalsjö.

– NATO har ikke atomvåpen, men det er de enkelte statene med atomvåpen som besitter dem. Dette er bomber som du henger på fly, og de er på spesielle baser i spesielle butikker og vil sannsynligvis bli der med mindre noe stort skjer.

Som medlem av NATO har Sverige ennå ikke bekreftet atomavskrekking som metode, og til slutt risikerer vi også å bli involvert i en atomkrig.

I en slik situasjon er det imidlertid ikke sikkert at selv friheten til militær allianse ville redde oss.

6. Kan NATO kreve at vi etablerer flere militærbaser eller lignende?

NATO-medlemmene må investere enorme summer i sine væpnede styrker. Sverige vil sannsynligvis motta anbefalinger om hvordan vi kan styrke forsvaret vårt.

– NATO-sekretariatet foretar en vurdering av den samlede forsvarsevnen og kan for eksempel si at «det ville vært bra om du kunne kjøpe en annen luftdivisjon» eller «har du vurdert om det ikke ville vært hensiktsmessig å kjøpe tre i stedet for to nye ubåter». Det er råd og ikke en ordre, sier Mike Winnerstig.

NATOs retningslinjer er at medlemslandene skal investere to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i forsvar, noe den svenske regjeringen nylig besluttet å gjøre «så snart som mulig».

.

7. Vil Sverige få beskyttelse i søknadsperioden?

Den farligste perioden sies å være tiden mellom søknad og formelt medlemskap. Selv om prosessen gikk fort, ville det ta minst seks måneder, anslår Mike Winnerstig.

NATOs generalsekretær sa at man i mellomtiden kunne finne løsninger for å gi beskyttelse til Sverige.

– For eksempel kan USA hevde at Sverige er dekket av amerikansk beskyttelse i denne sårbare perioden. Ber vi om beskyttelse, får vi det, sier Robert Dalsjö.

Slik var det også i 2004 da de baltiske landene bestemte seg for å slutte seg til NATO.

8. Har vi ingen garantier for forsvar i hele EU?

Sverige har allerede et vidtrekkende forsvarssamarbeid med land som USA og Finland, og har også beskyttelse på tvers av EU, hvor land forplikter seg til å hjelpe hverandre ved et angrep.

Men ifølge Mike Winnerstig garanterer ikke den såkalte solidaritetsparagrafen 42.7 militær støtte.

– Det er ikke engang en militær struktur innenfor EU for territorielt forsvar. EU planlegger ingen operasjoner, og det er ingen spesielle militære divisjoner i EU.

.

9. Hvor sannsynlig er en russisk invasjon av Sverige?

Hvis Putin vinner i Ukraina, er det en risiko for at han tar seg av det neste offeret. Så Moldova og kanskje til og med de baltiske statene er i en dårlig situasjon.

– Dette er ikke først og fremst en stor sjøinvasjon slik vi så for oss under den kalde krigen. Uten den ville det vært en krig i umiddelbar nærhet som vi ville vært involvert i. Da ville vi fått bedre beskyttelse hvis vi var en del av NATO. NATO kan hjelpe oss å forsvare luftrommet vårt mot luftangrep og kryssermissiler, sier Robert Dalsjö.

TT: Men hvis Russland slutter seg til de baltiske landene, ville NATO allerede vært involvert i konflikten?

– Uten medlemskap kan vi ikke regne med støtte, og krigstidssamarbeid er ikke så lett å improvisere. En av fordelene med å være en del av NATO er at det er en del av de felles forsvarsplanene og den felles kommandoorganisasjonen.