Erklært fullt operativt av Norsk Havforskningsinstitutt [IMR], i august 2020, dvs. syv år etter oppstart av utplasseringen, «Lofoten-Vesterålen» Oceanographic Observatory [LoVe] den består av et nettverk av fem «noder» av ubåtsensorer, koblet sammen med elektriske og optiske fiberkabler, og to andre «autonome».

Denne enheten lar deg overvåke biologisk aktivitet, måle metanutslipp og tegn på klimaendringer. Hver node er utstyrt med kameraer, hydrofon, ekkolodd og ulike kjemiske og fysiske sensorer.

Dataene som samles inn brukes ikke bare til vitenskapelig forskning. Derfor, gitt den åpenbare interessen til dette nettverket av sensorer for å oppdage passasje av eventuelle ubåter, blir de først kommunisert til Forsvarets Forskningsinstitutt. [FFI – Forsvarets Forsknings Institutt], som «sletter» dem fra all sensitiv informasjon før den sendes tilbake til IMR.

Overvåking av ubåtbevegelser – spesielt den russiske nordflåten – i Norskehavet er viktig da denne regionen grenser til den såkalte GIUK-passasjen [Groenland – Islande – Royaume-Uni], strategisk for innkjøp mellom Nord-Amerika og Europa.

Og takket være dataene fra «LoVe» Oceanographic Observatory, er Sjøforsvaret teoretisk i stand til å fastslå hvilke typer ubåter som passerer utenfor Lofoten og Vesterålen.

Først i april i fjor sluttet plutselig skjermene i kontrollrommet til en IMR-bakkestasjon, installert på Hovden, å fungere. Fra undersøkelsene som ble utført i etterkant, med bistand fra det statlige oljeselskapet Equinor, kom det frem at node nr. 2, 250 meter dyp, var flyttet … og at kabelen var kuttet.

I september viste det seg at node 3 også hadde flyttet seg … og at koblingsboksen var revet i stykker, det samme var kabelen, som det ikke var noen spor igjen av.

Forrige uke slapp IMR en erklæring for å kunngjøre at «LoVe»-nettverket nå var ute av drift. «Noe eller noen har revet kabelen til den eksterne kretsen», uttalte han, og spesifiserte at hendelsen ble «rapportert til politiet», eller PST [Politiets Sikkerhetstjeneste – contre-espionnage norvégien].

Når det gjelder den manglende kabelen, var den «veldig tykk og veldig tung». Bare noe veldig kraftig kunne ha revet det av og båret det bort. Totalt mangler 4,3 km kabel», tilsvarende 9,5 tonn totalt, sier direktør Sissel Rogne i IMR til avisen. Nettavisen.

Selvfølgelig, gitt arten av det oseanografiske nettverket, og selv om det tilfeldige sporet ikke er helt utelukket, er hypotesen om sabotasje privilegert. «Det er nettopp derfor vi kontaktet PST,» forklarte Rogne.

«Det viktigste for oss akkurat nå er om noen faktisk koblet til kabelen», har forklart Øystein Brun, leder for IMR teknisk infrastruktur, Dagens Næringsliv [DN]. Og han er i tvil om en mulig «ulykke». Så, sa han, «uansett skip, han burde ha lagt merke til ulykken.» Og det ville ikke forklare forsvinningen av de 9,5 tonnene med kabler …

Dersom sabotasjetesen bekreftes, reduseres listen over potensielle «skyldige». «Det krever avanserte tekniske ferdigheter for å gjøre noe slikt. Hvis du tenker på hvem som vil være interessert i å fjerne denne kabelen, havner noen navn på toppen av listen. Det er lite sannsynlig at indiske, saudiske eller britiske myndigheter, ironisk nok Jakub M. Godzimirski, i Norsk Utenrikspolitisk Institutt, i Nettavisen står bak «denne påståtte sabotasjehandlingen.

Klart, Russland, via sitt hoveddirektorat for dyphavsforskning [GUGI], kan være involvert. Hovedsakelig fordi den har evnen til å operere i dypet, som med lommeubåter av Losharik-typen. I tillegg, understreket DN, har det vært en «sterk russisk maritim aktivitet i regionen den siste tiden, spesielt rundt norsk offshore-infrastruktur». Og for å legge til: «Virksomheten er lovlig, men ikke spesielt velkommen».

I mellomtiden vil reparasjon av LoVe oseanografiske nettverk ta tid … og penger. «Vi trenger en ny kabel for å koble til igjen i det minste noen deler av systemet. Men det er ikke sikkert at koblingspunktene kan gjenbrukes, kommenterte Geir Pedersen, leder for «LoVe»-prosjektet.

Foto: Geir Pedersen / HI