Spørsmålet om dobbelt statsborgerskap er plutselig veldig aktuelt. Siden 2001 har Sverige tillatt folk å være statsborgere i flere land samtidig. Internasjonalt er det ikke åpenbart, og mange land tillater ikke dobbelt statsborgerskap.

Og man kan faktisk stille spørsmålet om det er mulig å være fullverdig statsborger i to stater samtidig. Statsborgerskap er tross alt et rettsforhold mellom individet og staten som innebærer vidtrekkende forpliktelser og rettigheter på begge sider. Fra den enkeltes side er frivillig statsborgerskap et uttrykk for en lojalitet som for eksempel blir svært håndgripelig i spørsmål om forsvar og sikkerhet. I et demokrati er det også billetten til medbestemmelse og politisk innflytelse.

Så langt har dobbel lojalitet her i Sverige mest blitt sett på som et problem som kan oppstå i teorien. Men i det siste er det flere saker som presser problemet til kanten. Dette er når personer med dobbelt statsborgerskap gjør en politisk karriere og når høye embeter.

I en artikkel i denne ukens Fokus (25/1) intervjues terrorforsker Magnus Ranstorp om problemstillingene rundt dobbeltmedlemskap. Han påpeker at sikkerhetspolitiet har rapportert at dobbelt statsborgerskap faktisk medfører potensielle sikkerhetsrisikoer. Det kan for eksempel være når en folkevalgt politiker med dobbelt statsborgerskap når beslutningsnivå med sikkerhetsklarering.

Det mest kjente nyere eksemplet er Mehmet Kaplan (MP), som var boligminister i Stefan Löfvens første rødgrønne regjering. Kaplan var tyrkisk statsborger og ble tvunget til å trekke seg etter at det ble oppdaget at han hadde kontakter med voldelige ekstremistiske nasjonalistgrupper der. I forbindelse med avsløringen kom det frem at Kaplan brukte en betydelig del av tiden som minister på å reise og dyrke kontakter i sitt andre hjemland.

Nå tas saken opp for sentrumspartiet, som kan ha Muharrem Demirok som ny partileder. Demirok er tyrkisk statsborger, et statsborgerskap han nå vil avslutte. Det kan imidlertid ta opptil ti år, og Tyrkia har vært kjent for å ville sjekke innbyggerne i andre land.

Noen stilte spørsmålet hvorfor Demirok er under mistanke for sitt tyrkiske statsborgerskap, mens få så noe problem i at Ebba Busch (KD) var norsk statsborger. Svaret ligger nok i forskjellen på hvordan tyrkiske og norske myndigheter forholder seg til demokrati, menneskerettigheter og Sverige. Politikk er en tillitsbransje.

Det er selvsagt flere saker som kan nevnes. Fokus sin artikkel tar for seg Ardalan Shekarabi (S), som var statsråd mens han samtidig var statsborger i to andre land, og Abdirizak Waberi (M), senere bedre kjent som rektor ved Römosse muslimske skole. Waberi var et moderat parlamentsmedlem mens han var aktiv i et islamistisk parti i Somalia. I den svenske Riksdagen satt han i Forsvarskomiteen.

Med mange slike eksempler i nær fremtid er det klart at dobbelt statsborgerskap ikke lenger bare er et problem i teorien, men noe som kan utgjøre sikkerhetsrisiko og en svekkelse av demokratiet i Sverige.

Mathias Bred/SNB