Som Arnulf Øverland nesten sa i 1936: «Du må ikke tåle humor som berører deg så dypt.»

Dette er en nyhet. Nyheten uttrykker skribentens holdning. Du kan sende nyheter og debattinnlegg til debatt@vg.no.

EGON HOLSTAD, kommentator i VGs bidragsavis i Tromsø

Det har vært en tøff uke for oss fra nord. Ikke bare måtte vi innrømme at Nord-Norgebanen etter all sannsynlighet ikke blir bygget, slik det i utgangspunktet har vært i rundt 75 år. Vi må også leve med den triste nyheten om at restauranten Scotsman i Oslo redet vil stenge (de flytter rett og slett adressen til Karl Johan).

Som om Den utrøstelige elendigheten var ikke nok til å drepe, det var også den tunge nyheten om at en annen ansatt, til og med redaktør, i de tradisjonelle mediene i nord rapporterte om et trekk til den negative siden, det vil si til kommunikasjonsbransjen.

Denne kinderegget negativ av endetidens tegn er kanskje det verste vi i nord har opplevd siden brannen i Finnmark. Den eneste forskjellen i forhold til hvor så langt fakta også har vakt oppsikt i hovedstaden, dessuten fra en leder i Aftenposten.

De var håndjobber skriften er styrt i et forsøk på å passe det norske folks lattermuskler, på bekostning av det norske folk i nord. Du kan si det gikk bra. Forfatteren av lederartikkelen, som alle kjente var politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim, hadde absolutt sine mest suksessrike øyeblikk.

Vil være det er en overdrivelse å si at lederne i Aftenposten pleier å være en kilde til latter, fest og moro – i hvert fall på forventet måte – slik det ofte skjer når gamle tanter må slite for barn.

Men jeg synes vi skal berømme dem for forsøket, siden enhver tilnærming til humor i pipelinen er å betrakte som et lite skritt for norske medier og et gigantisk sprang for Aftenposten selv. Potensialet er alltid enormt når man starter fra scratch.

Morsom magehumor av en redaktør i Aftenposten burde det derfor vært behandlet akkurat slik og mottatt med humor. Godt humør, vel å merke, en disiplin som vi i det minste liker å tro vi behersker nord for polarsirkelen. Og her er det formelle poenget med codaen.

Reaksjonene i nord det var dessverre preget av en gjennomgripende dårlig stemning og en alvorlig feiring av lovbruddet, som dessverre ofte skjer. Man skulle tro at Aftenposten hadde snudd ryggen til hele landet igjen, som i 1940, og at en fullverdig Rorbua ville ha satt seg ned og sunget «The Christmas Carol of Nordnorsk», mens de slo hverandre i hodet. med høtt og tørket fisk.

Tollvesenet med Nord-Norgebanen, Skottland og Nord-Norge? Korstog, korstog!

andre verdenskrig selvfølgelig ble den trukket opp av hatten igjen, for ikke å glemme det evige poenget med at grunnloven i 1814 ble skrevet i Eidsvoll før representantene for Nord-Norge rakk å stå frem. Så det har gått mer enn 200 år. Jeg føler at vi er en runde eller to unna å lage hashtaggen #nordnorskelivesmatter.

Nå ut også den motiverte populisten og sentrumslederen Trygve Slagsvold Vedum, som også er din finansminister, entret scenen og tok anstøt på vegne av distriktene, og sabelraslingen og oppfordringen fra Aftenposten om at deres fritaksmoms er finansiert gjennom staten. budsjett, det var veldig trist. Hold fornærmelsene dine for deg selv, Vedings!

I Nord-Norge blir det Dessverre spilles krenkelseskortet for ofte når noen prøver å være morsomme på vår bekostning. Det er mulig vi ønsker å ha eneretten til å gjøre narr av oss selv, at dette er noe Arthur Arntzen patenterte og som fortsatt gjelder. Vi tar også fåresalt for oss selv.

Når det gjelder skotten…Etter stenging var det også mer enn åpenbart at det var underholdende sett med nordnorske øyne. Myten er at nordlendinger, i motsetning til Karl Johans gate, ikke kan gå forbi puben, og at det er her vi (og dine) visstnok bor når vi kommer til Oslo. Derfor signerte han den på sosiale medier og kontekstualiserte den med vedtaket fra Jernbanedirektoratet om ikke å anbefale bygging av Nord-Norgebanen.

«Ja, ja, Oslo. ALDRI snakket. Hilsen hele Nord-Norge,” raste jeg og tordnet og tok på meg snerringen og fornærmelsen.

VGs Nord-Norge-reporterog min tidligere kollega Martin Lægland, fulgte med en helt enorm kjøttfull greie, så overdrevet og full av selvironi fra Nord-Norge at det var umulig å ta det seriøst. Men det var gøy. Veldig morsomt. Særlig fiskeridirektøren Frank Bakke Jensen og fenomenet Jørn Hoel leverte varene. Dette var selvsagt det Aftenposten forsøkte å gjøre, uten helt å lykkes.

Å gå videre dette betyr at det nærmest avslører en historisk og strukturell forakt for den nordligste delen av landet, men å tolke det virker som en tanke i konspirasjonens land. Her i nord, formelt sett, elsker vi å krangle med sørlendingene, og spesielt med Oslo, og for den saks skyld med hovedstadspressen. Mange ganger er du også rettferdiggjort. Men avtalen vi må forholde oss til er at mobbingen og trakasseringen i retur er noe vi rett og slett må tåle.

Vi har ingen eksklusivitetsrettigheter å gjøre narr av oss selv. Vi må heller ønske det velkommen, og samtidig håpe at humornivået er bra. Da hun begynte i den midlertidige politiske redaksjonen til Bladet Nordlys, Maja Sojtaric, bl.a Dag 18-debatt med Kjetil B. Alstadheim mandag sier at «[…] folk tuller med ting som dine fordømte nordalver, og jeg tror de forstår at du ikke kan gjøre det ustraffet», og denne forbanna alvorlige greia, transportpolitikken din, jeg håper det er flere av dere undertegnede som ikke vet vanskeligheter igjen i det.

Magasinet Nordlys selv har i flere tiår vært strødd med karakteriseringer, skjellsord, skjellsord og nedlatende beskrivelser av forhold sør for Gratangsfjellet, blant annet gjennom lederartikler skrevet av politiske redaktører.

Narvik, Bodø, Oslo og hovedstadspressens vederstyggelighet (for ikke å glemme kommentarene fra samme presse) måtte gjennom igjen og igjen. Som det skal være. Og de av dere med stor munn må tåle å høre det selv. Dette er ofte ikke tilfellet for deg.

Aftenposten prøver å holde på med å gjenta nordnorsk humor, og ikke gjøre det, er i hovedsak et problem for Aftenposten. Og hva med politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim? Det er lett.

Selvfølgelig ville hun banke pikken med en frossen slintran av auar tel bjørn hengende stille og dinglende i skjørtet.