Jørund Rytman, administrerende direktør i SMB Norge, oppfordrer næringslivet til å finne opp fiktive høygafler. Mangelen på lekkasjer gjør at han tviler på gode nyheter for statsbudsjettet.

– Jeg har merket dette i flere år, men nå er det også kjent internasjonalt at ting er politisk uforutsigbart i Norge. Dette burde bekymre våre politikere, sier Rytman.

Organisasjonen han leder har rundt 5600 små og mellomstore bedrifter som medlemmer. Nå vil han at så mange som mulig skal skrive under på et opprop. Et gründeropprør, som SMB Norge kaller det.

De reagerer på svekkede rammebetingelser. Årsaken, forstår organisasjonen, er dine politiske beslutninger, eller mangel på slike. Spesielt to ting skiller seg ut:

Mindre forutsigbarhet og økte utgifter for staten.

– Det må være enklere, billigere og mer forutsigbart for norske eiere å drive virksomhet i Norge, sier Rytman.

Eliminering av nyansettelser

Den tidligere Frp-politikeren møtte tirsdag E24 sammen med en gruppe gründere. De vil alle signere oppropet som vil bli lansert denne uken.

– Det er mange som klarer å gå fra én til ti eller femten ansatte, men svært få som klarer å skape arbeidsplasser i større skala. For de aller fleste av dere er det et spørsmål om skatter og avgifter, sier Donna Kastrati.

Hun står blant annet bak plattformen Her (Hun Etablerer), som har som mål å hjelpe kvinner med å investere i sine gründerdrømmer.

Ksenia Stanishevski, grunnlegger av teppefirmaet Volver, er enig.

– Planen min var å ansette folk til høsten, men da stoppet det helt opp. Sist, men ikke minst, bidrar arbeidsgiveravgiften på en inntekt over 750 000 kroner til likviditetsproblemer. Så det blir en sparemodus i stedet for en vekstmodus.

For Morten Wiese, som er daglig direktør i Astrum-konsernet og har jobbet med teknologi- og industribedrifter i 30 år, betyr den uønskede politikken mer forsiktighet og reduksjon i investeringstakten, argumenterer han.

– Nå ser vi en trend mot planøkonomi. Vi tror at gründere selv vet best hvordan de skal vokse videre. Vi er svært tilbakeholdne med å omdisponere midler til statlige tiltak som har høyst usikker avkastning.

Sult å spise

Ekstra arbeidsgiveravgift har vært sterkt kritisert siden innføringen for ett år siden. Det er nettopp denne avtalen, sammen med økningen i formues- og utbytteskatt, den norske SMB ønsker å gjøre opprør mot.

Totalt ble skattene på statsbudsjettet økt med 46 milliarder i år. Regjeringen begrunnet det med at staten trengte penger og med omfordeling. Med andre ord, jo sterkere får betale for at de svakere skal forbedre seg.

– Er det ikke hyggelig at en lønnsom virksomhet kan bidra til alt dette?

– Ja, dette er vi alle enige om. Men mange av medlemmene mine slet ikke bare med lønnsomheten, de overlevde ikke. Mens mange av de som tjener penger har flyttet til utlandet. Poenget er at staten bare ikke har råd. Da er det ingen grunn til å fortsette utsultet norsk næringsliv, sier Rytman.

Forutsigbar negativ

Politisk uforutsigbarhet er en annen ting som norske SMB gjør opprør mot.

– Det er stor usikkerhet om hva politikerne ønsker å flytte fra statsbudsjettet til statsbudsjettet. Dette gjør langsiktig planlegging svært vanskelig.

– Vi har endret den politiske fargen på dørene til regjeringen. Burde vi ikke forvente at dette vil føre til økte skattesatser?

– Ikke akkurat. Norge er kjent for at selv om det blir regjeringsskifte, ser man ikke plutselige dramatiske endringer uten etterforskningsmessige konsekvenser.

– Vedum har ikke varslet store finanspolitiske endringer i årets statsbudsjett. Så det er forutsigbart, ikke sant?

– Det er forutsigbart i negativ forstand, vi vil gjerne reversere noe av det. Dette er grunnen til at dette opprøret er nødvendig. I verste fall må det vare frem til neste stortingsvalg.

– Hva er dine realistiske forventninger til statsbudsjettet?

– Jeg har ikke så mye håp. Kanskje kan tilleggsarbeidsgiveravgiften reduseres, gitt at SV nå også har tatt til orde mot det. Men det blir nok ingen store nyheter for næringslivet siden det ikke var noen forhåndslekkasje, sier Rytman.

Du vil at bedrifter skal gå inn i politikken

Det viktigste arbeidslivet kan gjøre i fremtiden er å søke politisk makt, mener Pål Atle Skjervengen.

Han har drevet flere vinimportbedrifter og var også Frp-parlamentsmedlem, og mener det er for få politikere med næringslivsbakgrunn.

– All ære til de offentlige ansatte, organisasjonslivet og de som «vokst opp» i partiene, men det er nødvendig å få erfaring og forståelse fra næringslivet.

Og melder du deg ikke på, kan du også rope litt på de nyvalgte by- og fylkestingene, legger Jørund Rytman til.

– Det er kanskje ikke norske gründere som pleier å demonstrere i gatene, men dette er en fin anledning til å rope litt nå.