I Frankrike har det siden 2017 vært en lov som tvinger utgivere til å merke reklamebilder der modeller har blitt retusjert for å virke slankere. En lignende lov har eksistert i Norge siden 2021.
I Sverige er det lover mot villedende markedsføring, men reklameverdenen er i stor grad styrt av selvregulering av industrien.
Privatpersoner kan melde uetisk annonsering til Reklameombudet, RO, hvis utvalg består av representanter fra næringslivet. Dersom annonsekampanjen er stengt, er annonsøren forpliktet til å respektere vedtaket, men RO har ingen makt til å bestemme for eksempel erstatning.
«Lovlig krav om retusjering»
I følge en undersøkelse utført av påvirkningsorganisasjonen Tjejzonen, mener 72 % av jenter i alderen 16 til 29 at det bør være en juridisk forpliktelse til å merke retusjert innhold i reklame.
– Hvis du ser på forskningen, sier den jo mer tid du bruker på sosiale medier, jo større er risikoen for å utvikle psykiske lidelser, kroppsbildeproblemer og spiseforstyrrelser – ikke så rart når du ikke kan nå rådende skjønnhetsidealer, sier hun Eva Glückmann.
I samme undersøkelse sier 83 % av jentene at de har kroppskomplekser som begrenser dem i hverdagen, og 92 % sier at de føler negativt press i varierende grad på grunn av dagens skjønnhetsidealer.
Ukomfortabel uten sminke
For 43 % av jentene som svarte på undersøkelsen føler de seg ukomfortable med å gå på restaurant, bar eller kafé uten først å sminke seg. 38 % føler seg ikke komfortable med å gå på jobb eller skole uten sminke.
Ifølge Tjejzonen gir prosentandelen av de som føler seg ukomfortable uten sminke en indikasjon «på hvor ofte ubehagsfølelser faktisk gjennomsyrer hverdagen og livet til mange jenter».
Noen jenter, 26 %, sier at de unngikk fysisk aktivitet fordi de ikke følte seg komfortable med kroppen eller utseendet.
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»
