Marcin Lewandowski fyller 35 år i juni. Han var lenge en av de beste polske idrettsutøverne. På 800 og 1500 meter, bronsemedalje ved verdensmesterskapet, gull og to sølv EM, sølv innendørs verdensmesterskap og tre innendørs mesterskapstitler og to europeiske innendørs andreplasstitler.

I fjor ønsket Lewandowski å vinne den eneste medaljen han savner i samlingen: den olympiske. Han dro til Tokyo godt forberedt, men i semifinalen i OL pådro han seg en beinskade, som hindret ham i å fullføre løpet. Det ble snart oppdaget at Lewandowskis liv var i fare.

£ ukasz Jachimiak: Paweł Fajdek sier at Lewandowski ikke burde vinne «Przegląd Sportowy» folkeavstemningen. Hva sier Lewandowski til dette?

Marcin Lewandowski: Jada, jeg leste hva Paweł skrev. Og det er sikkert at Paweł har rett, men ikke nødvendigvis om Robert.

Så ville du sett Robert på topp 10 tross alt?

– Jeg sier ikke at «Lewy» ikke skal vinne, langt mindre at han ikke skal være i «ti». Men jeg ville hatt vanskelig for å velge en vinner. Seriøst – jeg vet ikke om jeg vil peke på Robert, Anita W³odarczyk eller Wojtek Nowicki, som vant OL-gull ved hvert hopp i den siste konkurransen. Anita vant OL-gull for tredje gang i livet, faktisk. Men la oss bare ta hensyn til 2021, ikke tidligere år. Robert hadde ikke en slik sjanse, men det er kjent at han i den store fotballverdenen gjorde alt mulig, slo alle rekorder og vant forskjellige titler. Wojtek var uten sidestykke i OL-finalen. Jeg vet ikke hvem jeg ville valgt blant de tre.

Fajdek brøler: Lewandowski burde ikke være på TOP 10! «Jeg skammer meg»

Fajdek har derimot rett når han sier at det ofte er folk på toppen som absolutt ikke bør være blant kandidatene. Men jeg vil ikke nevne navn, for det er ikke poenget med å gjøre narr av noen. Dessverre innrømmer folkene som organiserer folkeavstemningen noen avtaler sannsynligvis fordi de må. Det ville lønne seg i media og markedsføring.

Fajdek sier at folkeavstemningen bør vinnes av W³odarczyk, og mange fans er sannsynligvis uvitende om at han og Anita ikke liker hverandre.

– Og det styrker Paulus sitt budskap. Han skrev ikke alt til nervene at vennen hans ikke vant. De er faktisk ikke veldig vennlige med Anita. Paweł forsvarer rett og slett en som har vist et utmerket sportslig nivå. Men jeg vil ikke gå lenger. For meg fortjente Robert tittelen Årets idrettsutøver like mye som Anita. Supporternes avgjørelse må respekteres. Og Robert Lewandowski ble absolutt populær etter det han gjorde for Dawid Tomala.

Lewandowski auksjonerte Tomalas medalje for en enorm sum og avslørte hva han vil gjøre med gullringen

Vi minner deg om at Tomala auksjonerte olympisk gull for PLN 280 tusen, takket være at Dawid kan hjelpe syke barn. Tross alt bestemte Robert seg for å gi David sin medalje.

– Karakter! Gutten trenger ikke gjøre det, men det gjør han. Det har hjulpet lenge og vil nok alltid hjelpe.

Var du ikke blant de 20 kandidatene og du var ikke engang på skoleballet?

– Nei, og jeg er ikke tiltrukket av det. I 2021 vant jeg sølv i innendørs-EM, fikk en flott start i Diamond League-kamper og slo tre polske rekorder, men jeg fortjente ikke å bli kåret til en av de 20 beste utøverne i landet. Jeg fortjente det ikke fordi jeg ikke vant medalje ved OL i Tokyo. Jeg forstår, jeg har absolutt ingen klager. Sporten vår går veldig bra og det er vanskelig å være blant de beste. Og siden jeg ikke ble navngitt, ville jeg ikke gå på skoleballet. Ærlig talt: Jeg er egentlig ikke interessert i det. Av ulike grunner.

Hvor mye liker du fortsatt å løpe? I Tokyo, etter en skade i semifinalen, spurte vi deg om du ville prøve å nå Paris-OL og konkurrere der om OL-medaljen, og du sa «Det er ingen slik mulighet. Det gir ingen mening å bli lurt, fansen Og sponsorene «Hva sier du i dag?

– Broren min ga nylig sitt første intervju på to år. Og han sa at siden jeg forbereder meg til 2022-sesongen, vil det bare gi meg 1,5 år å reise til Paris. Og faktisk, hvis jeg tror det, jobber jeg allerede og planlegger å ha et flott 2022, og innen slutten av dette året vil jeg definitivt legge merke til at Paris ikke er så langt unna. Men jeg sier nei uansett. Jeg holder meg til det jeg sa i Tokyo. Vi snakket varmt, jeg var spent etter skaden, etter fallet, men jeg var klar over hva jeg sa. Det er ikke mulig for meg å reise til Paris. Til dags dato inkluderer planen min kun år 2022. Jeg skal forsvare opptil tre medaljer. På innendørs verdensmesterskap, visemesterskap, verdensmesterskap på utendørs bronsestadion og senere ved europamesterskap – sølv. Jeg er en medaljevinner av alle de store begivenhetene som vil finne sted i år og jeg fokuserer mye på å vinne de neste tre medaljene. Jeg vet jeg har råd til det. For et år siden hadde jeg en livsform og nå kan jeg ha den. Hva blir det neste? Vi får se.

Anta at vi vinner tre medaljer. Vil du klare å si «takk, jeg drar» etter noe sånt? Blir appetitten verre?

– Det er ingen mulighet for at jeg fortsetter dette til neste OL. Jeg tror jeg skal ha en fin avskjedsfest på slutten av 2022. Jeg vil oppsummere karrieren min på en fin måte. Vi får se hva livet vil bringe, men jeg kunne egentlig ikke lure fansen og sponsorene at jeg blir med før 2024.

Så du kommer til å starte som Adam Ma³ysz, som du noen ganger liker å referere til når du snakker om mønstre. Han avsluttet sin siste verdenscupsesong på tredjeplass, tok med seg en bronsemedalje fra verdenscuppen og sa farvel, selv om mange trodde han fortsatt ville lykkes.

– Ja, jeg vil takke i god tid. Jeg vil at du skal huske meg godt. Dette er den typen pensjonistsyn en stor idrettsutøver burde ha. Men selv manglende suksess vil ikke endre noe. Jeg er allerede fornøyd. Det skjønte jeg virkelig på Tokyo-lekene. Jeg tenkte for meg selv: «Fan deg, jeg har alt! Jeg er en lykkelig ektemann, en far, en venn, jeg er en veldig glad mann.» Jeg trenger ikke bevise noe for noen. Jeg løper fortsatt fordi jeg vil ha det. Men jeg sluttet å se på andre. Og jeg bryr meg ikke om at andre slutter å se på meg. Dette er realitetene. I Tokyo var jeg sprek, jeg kunne vært på topp, på topp, men det var jeg ikke, og det var andre. Vi har nye mestere, nye medaljevinnere og knapt noen ser på meg i dag.

Jeg tror ikke et dugg. Jeg tror ikke du vil bevise igjen at du er flott. Dessuten tror jeg ikke du så Jakob Ingebrigtsen ta gull i Tokyo og du trodde ikke Norwegian var innen rekkevidde, at du kjempet hardt mange ganger.

– Det er sant. Han vant sammen med meg i innendørs-EM i Toruń, men det var bare et halvt sekunds forskjell. Og senere i sesongen har jeg vist at predisposisjonen min vokser og at jeg kan vinne med alle, inkludert ham. En måned før OL gjorde jeg en forferdelig polsk rekord, jeg brøt den med over et sekund. I Tokyo ville jeg slått denne rekorden enda mer. Fra tiden 3:30.42 kunne jeg ha gjort 3:28 hundre prosent, og det var da Ingebrigtsen kjørte og vant finalen [Norweg uzyska³ czas 3:28,32]. Men alt dette er av liten betydning. Virkelig. To dager før min første start i Tokyo, mottok jeg nyheten om døden til en kjær. Dette er en ung mann som har hatt kreft. Da jeg kom til dere etter å ha blitt skadet i OL-semifinalen, sa dere alle at jeg var veldig uheldig. Og jeg fortalte deg at de som mister liv og helse er uheldige, men jeg er, jeg elsker og de elsker meg. Så jeg er heldig. Jeg følte meg virkelig ikke skuffet. Jeg husker du ble overrasket.

Du sa da: «Jeg tror bestemt at dette er for noe. Jeg vet ikke hvorfor. Men Hyrden vet og bare smiler.»

– Og han visste det! Jeg er glad du husker det. Jeg husker det perfekt. Et øyeblikk senere ble det oppdaget at jeg hadde en trombose i beinet hvor jeg hadde brukket festet. Blodproppen var veldig stor og kunne løsne når som helst. Da ville jeg dø. Jeg vant ikke en medalje i Tokyo som jeg jobbet så hardt for, men det er veldig sannsynlig at det vant livet mitt. På grunn av en skade i semifinalen løp jeg ikke lenger, og befant meg i en tilstand av stor fare, noe jeg ikke visste på det tidspunktet. Nå kan du se meningen med denne troen, som jeg kanskje ikke vet, men «Pastor vet».

Er helsen din i orden nå?

– Nå er det. Men jeg måtte være tålmodig lenge og jeg måtte jobbe hardt og hardt for å komme tilbake. Jeg klarte å unngå operasjon. Den revne kalvehengeren hang sammen, den vokste. Men det tok to måneder. I løpet av denne tiden ble jeg forbudt å gjøre noe. Det var ingen tvil om ikke bare å løpe, jeg kunne ikke engang ta pushups eller mage! Hjertearbeidet måtte alltid være veldig rolig, slik at blodproppen i benet ikke løsnet. I en og en halv måned måtte jeg ha to injeksjoner for å få blodproppen til å forsvinne.

Tilbake til toppen Novak Djokovic! Anklager om «alvorlig kriminalitet». Overveldende bevis

W ³ydkê?

– Nei, slike injeksjoner gjøres i underlivet. Ikke noe sånt, en fin nål, ikke noe problem. Men så var det vondt å komme i form. Jeg blir mer og mer redd, og for hvert år er det vanskeligere for meg å komme opp i høy fart etter pausen utenom sesongen. Selv for to uker fri er jeg så lamslått av virkningen at det er veldig vanskelig for meg å komme meg. Og nå, etter to måneder, var det en pine. De første treningsøktene så ut til å ta en raskere tur. 10 minutter. Så gikk jeg 10 ganger i ett minutt. Jeg kom tilbake utslitt. Men på dette tidspunktet er jeg allerede vanskelig. Formen er god nå, og det blir virkelig flott. Jeg er i ferd med å starte en treningsleir i Sør-Afrika. Det blir fyr i innesesongen!