«Backhand forehand, fordi du kan!» – når Borg slår ballen mot Connors – og «It’s fun with the tension, but this tension is almost unpleasant…» under finalen mot McEnroe i 1980. To klassiske Grive-kommentarer.
– Det var så lastet med Björn Borg, og så konsolidert med Bengt Grive. Det var nok under Borg-tiden faren min ble kjent, sier sønnen Ed Grive på telefon til Lidingö Nyheter
Det var alltid Bengt Grive som kommenterte Björn Borgs tenniskamper. Jeg ville det uansett. Akkurat som Plex er assosiert med Stenmark – en slags symbiose, oppfattet vi det som – så er Grive assosiert med Borg. Samme epoke, samme store idrettsstjerner. Like kjente kommentatorer, som begge bodde på Lidingö!

Som oftest kommenterte Grive alene, uten assistenter, noe vi nok burde være glade for. Han var ekstremt dyktig og unik som kommentator og visste å la selv tausheten tale. Han hadde stor, solid kunnskap om sporten, og jeg husker Tommy Engstrand en gang sa: «Jeg kjenner ingen som visste hvordan man spretter en ball som Grive.» Og det kom godt med når han kommenterte tennis, bordtennis og fotball. Men han hadde også suksess med kommentatorens kunstløp.
– Tilskuerne, jeg tror spesielt kvinnene, syntes fargebeskrivelsene under kunstløp var veldig morsomme, sier sønnen Ed på telefon.
Grive hadde spesielt levende beskrivelser av isdansernes kostymer. Det kan være blåbærrisgrønt, soveromsrosa og mørkhvitt. Dermed ble det at Bengt Grive fikk i oppdrag å kommentere kunstløp, som han for å være ærlig ikke visste så mye om i starten. TV-programmene var i svart-hvitt, så Bengt begynte å beskrive fargene på kostymene til seerne, først for å ha noe å si. Men Bengt, som hadde så bred kunnskap om sporten, var også god på kunstløp: Han hadde selv vært konkurransedanser i ungdomsårene og hadde sans for rytme.

Grive var en typisk TV-fyr, ville nok ikke gjort det like bra på radio. Kommentaren hans var eksemplarisk på TV. Han var ikke en rask snakk som Hyland, Engstrand og Björklund.
I 1961, året etter at Grive ble ansatt i SVT, startet Sportspeglen blant annet Bengt Bedrup og Plex, men det var ikke som programleder der, men som kommentator Grive gjorde størst inntrykk.
– Det var vellykket, mange ting gikk rett…Borg, kunstløp og støtte fra ledere, sier Ed Grive.
– Bengt trengte ikke delta på møter og kranglet og forsvarte seg, men kunne jobbe helt selvstendig og utarbeide rapportene sine.

Ed Grive er den eldste sønnen til Bengt og Martha Grive. Han har en yngre søster, Madeleine Grive, som er kulturjournalist. Selv har han lisens i økonomi.
Bengt Grive ble født i 1921 i Brännkyrka menighet. Han het Bengt Gustafsson og vokste opp i Enskede, og tok derfor det mer opprinnelige navnet Grive senere, da han hadde giftet seg med Martha, født Svensson. Han jobbet som brannmann i Stockholm på 1940-tallet og var en habil bordtennisspiller og vant både SM og nordisk mesterskap. Han var også en varietéartist og gikk i mange år rundt i parkene og opptrådte i et bordtennisshow sammen med Stickan Elmblad.
På 1950-tallet jobbet han fem år som reporter i Aftonbladet og hang i denne tiden i Klarakvarteren og Tennstopet med alle de nå legendariske kulturjournalistene og forfatterne. Det ble sagt at han kunne fortelle mange historier derfra.

Til å begynne med bodde Bengt, kona Marta og deres to barn i en original toromsleilighet i Gärdet og deretter i Grev Magnigatan på Östermalm, deretter flyttet barna ut av huset.
Ekteparet Grive ankom Lidingö høsten 1975. De slo seg ned i Farkostvägen 2 i Baggeby – med storslått utsikt over Stockholm – og bodde på samme adresse resten av livet, frem til Bengts relativt raske død, nøyaktig 20. År senere. senere, i 2003, i en alder av respektable 82 år. De er forresten begge gravlagt på Lidingö kirkegård.
Selv om Grive nok ble mest kjent som tenniskommentator og kanskje som kunstløper, var nok favorittsporten til Grive fotball. Han var en dyrepasser tvers igjennom.

Og tydeligvis kommenterte han også mye fotball. Et av høydepunktene må ha vært fotball-VM i 1974, da Sverige gjorde det overraskende bra og ble nummer fem. En av Grives mest kjente beretninger er kampen mellom Sverige og Vest-Tyskland. Etter Ralf Edströms drømmevolleymål hørte Grive seg umiddelbart si «Å, hva er klokken?». Litt forvirring. Jeg hørte det sa for eksempel 1-0 til Sverige i det… minuttet. Men han fant ikke timeren, Fredrik Belfrage hadde stjålet den. Så det er en dobbel betydning, sa Bengt: Hvor er tiden? Og hvor er tiden? Han fortalte Belfrage.

I 1988 var han hovedprogramleder for TV-programmet «Her er ditt liv», som jeg så i Åpent arkiv til SVT. Lasse Holmqvist presenterte hovedpersonen (Grive), som han ville kidnappe, som en som «kombinerer underholdning og sport, litteratur… og hva skal jeg si… underholdning! Og mye, mye mer.
Sven «Plex» Pettersson var selvfølgelig også med: «Møter er ikke Bengts beste område! Jeg tror han har to av dem, under 30!». Samtidig sa Sven at «Bengt er, tror jeg, litt av en svensk mester i sin allsidighet, når det gjelder å kunne sport. Han har en fantastisk rekord! Du vet det kanskje ikke alltid gjennom kommentarene hans på TV, men hvis du har personlige samtaler med ham, blir du alltid og konstant overrasket…»
Grive kunne være litt sparsommelig når det kom til å snakke i vinduet. Han har ikke gått videre. Ikke engang Plex. La oss gå tilbake til telefonsamtalen med sønnen Ed.
– Sportscasteren han hadde et skikkelig vennskap med var Tommy Engstrand. De var begge enkle arbeiderklasse-stockholmere, det var en likhet der, sier han.

Grive var veldig omgjengelig og utadvendt. Samtidig var Grive slett ikke den som snakket mest og høyest, som den joviale Lars-Gunnar Björklund. I stedet kunne han sitte stille i flere minutter før en passende kommentar kom, gjerne etterfulgt av en god latter.
Han var involvert i hele utviklingen av TV-sport, fra 1960 og frem til årtusenskiftet. Etter at han trakk seg fra SVT på slutten av 1980-tallet, var han på Eurosport på 1990-tallet, både som kommentator og mentor, hovedsakelig innen tennis.
Avslutningsvis vil jeg anbefale de to memoarene som Bengt Grive skrev rundt 1990, «Glitter och stänk» og «Reiser med et formål». De er fulle av anekdoter og historier han har vært en del av, rundt om i verden. Jeg ble mest fascinert av de fargerike historiene om livet og profiler til kjellerbordtennisrom i Stockholm på 1940-tallet.

Gustav Larsson