Riksverkets forslag til boligbygging, planlegging og ny regulering av friarealer for lek og friluftsliv inneholder ikke overflatekrav, til tross for at myndigheten fant at dagens gårder er for små og krymper i størrelse. Hvorfor avstår Boverket fra å foreslå bindende regler, spør arkitekt Elisabeth Edsjö.

Finansdepartementet sendte forslaget fra Nasjonalt råd for bolig, bygg og plan om nye regler for friarealer for lek og friluftsliv i skoler og barnehager med mer på høring . Høringsperioden gikk ut 7. juli. Boverket beskriver problemet med å trenge barn på gårder som er for små og at tilgangen på grøntarealer i byen generelt går ned. Vi i Bums, Barnas Ytremiljø Utredningsgruppe i Byen, hilser forslaget fra Bolig-, bygg- og planetaten velkommen, men merker at de ennå ikke inneholder overflatekrav til gårder. Dette er spesielt bemerkelsesverdig fordi Bolig-, bygge- og planetatens nåsituasjonsanalyse i annenhver setning nevner at gårdene er for små og krymper i størrelse.

For små gårder utgjør en alvorlig helserisiko for barn. Barn trenger å bevege seg, løpe og øke hastigheten, klatre, gjemme seg, trekke seg tilbake til et stille hjørne. De tilbringer mye av sin våkne tid i barnehage og skole og deres behov skal dekkes der. Dersom dette ikke skjer, øker risikoen for sykdommer som fedme, diabetes, hjerte- og karsykdommer også senere i livet. For barn med høy sensitivitet og eventuelt med en nevropsykiatrisk diagnose er tilgang til stillerom essensielt. Et stort gårdsrom gir bedre forutsetninger for tilgjengelighet. Alt dette er godt dokumentert.

For små gårder fører til landet fylt med plastgress, gummimatter og asfalt. På gårder med menneskeskapte materialer er jorda død. Det er ingen planter, dyr eller steiner å studere. En finsk og en engelsk studie viser at barn utvikler bedre immunitet når de kan leke med naturlige materialer som jord og planter.

Kunngjøring

Kunstige materialer avgir små partikler som kan utgjøre helserisiko, både ved hudkontakt og ved innånding. Gårder dekket med kunstige materialer eller asfalt fører til høye temperaturer når solen skinner, det dannes såkalte varmeøyer som har betydelig høyere temperatur enn land med gress og busker. Sollys er nødvendig og vegetasjon er nødvendig for å gi skygge for løv på gårder. Vegetasjonen og det naturlige gresset gjør også at bedriften kan absorbere vann.

Overordnet råd til plan- og anleggsloven, PBL, om friarealer for lek og friluftsliv sier at gårdsplassen skal være så romslig at den kan ha varierende grunn- og vegetasjonsforhold. Det trengs både rolige og villere områder. God plass favoriserer samarbeid, selv mellom jenter og gutter. Mobbing og konflikter mellom barn avtar. Pandemien har vist at det er viktig at gården er så stor at foreldre og andre kan hente og slippe utendørs på gården. En trist, trang gård kan føre til helsetap og økte omsorgskostnader i fremtiden.

De sparsomme og trange gårdene som bygges i mange storbyområder i dag er i direkte konflikt med det vi faktisk vet om barns helse og behov for bevegelse, natur og utfordringer på egen gård.

Kommunenes plikter til å ivareta barns behov er nedfelt i både PBL og barnekonvensjonen. Men barneperspektivet i byplanleggingen trenger strengere regler for å gjelde i praksis. Tilstrekkelig størrelse på gårdene er en grunnleggende forutsetning for å kunne oppnå de kvalitetene som er beskrevet i spesifikasjonen.

Vår erfaring i Bums, og vi deler den med mange som er engasjert i barns helse og det ytre miljø, er at det trengs forpliktende krav til kvalitet, plassering og størrelse på frirom for lek og uteaktiviteter. Hvorfor ga Bygge-, anleggs- og planetaten opp dette i sitt forslag til ny forskrift? Selvsensur?

Kunngjøring

Designere og arkitekter: det er vår plikt å informere våre beslutningstakere om at barns helse står på spill!