Det norske landslaget har utvilsomt fått en ny dimensjon.

Norge spilte en drøy time mot Kypros torsdag uten Antonio Nusa og Oscar Bobb. Det sto 1–0. Så gikk de to talentene inn og plutselig fikk angrepet fart og uforutsigbarhet. Nusa skapte noe nesten hver gang han fikk ballen. Norge vant 4-0.

Det er normalt et godt lag å ha en kantspiller som kan passere en-mot-en. Men for Norge er dette nytt.

For Norge kan dette endre mye.

Supertalentene

Vi er i ferd med å se vendepunktet mot to typer spillere som landslaget har manglet en stund. Dette var den tredje A-lagskampen for Nusa, 18-åringen fra Langhus som spiller for Club Brugge i Belgia. I september scoret han på sin debut, mot Jordan, før han fikk Norges skuddveksling i hjemmeseieren mot Georgia.

I fjor ble Nusa den nest yngste målscoreren i Mesterligaen. I sommer forsøkte Chelsea å kjøpe ham for 400 millioner kroner, ifølge rapporten TV 2.

Han har allerede vist hvorfor i tre landskamper.

Og så har vi Bobb, kantspilleren som spiller for Manchester City. Han er også rask, teknisk og kreativ, med en rå evne til å skape ting på små flater, slik han har vist i sine fem kamper for Serie A Azzurri.

Det er nesten her så vi må klype hverandre i armene. Bortsett fra Haaland og Martin Ødegaard har Norge et slikt talent ønsket av en av de største klubbene i verden og en annen som allerede spiller for det beste laget i verden.

Og de er 18 og 20 år.

Uansett hva som skjer mot Spania på søndag, kan det være starten på en angrepsrevolusjon. Ikke bare fordi Nusa og Bobb er gode, men for den typen kvalitet de tilfører landslaget.

– Litt annerledes enn det vi hadde, sa stopper Stefan Strandberg om Nusa i september.

Det kan du trygt si.

Tips på kanten

Når var sist gang Norge hadde to slike spillere?

1990-tallets landslag bestod i stor grad av sterke angripere og sterke kampanjer. Norge var farligere når ballen var i lufta eller mot motstanderen. Flo-pasningen var fornuftig: Hvis ingen driblet seg til kanten, kunne til og med forsvarsspilleren bare slå ballen fra egen banehalvdel.

I EM 2000 møtte Norge Slovenia med fire spissspillere på sine elleve: John Carew, Ole Gunnar Solskjær, Steffen Iversen og Tore André Flo. To av dem spilte på sidelinjen. Det sto 0-0 og Norge var ute.

Sterke driblende kantspillere er viktige for å skape sjanser mot etablerte forsvar. Verden kjenner Norge som et lag som satser på kontringer, pauser og dødballer.

Norge Ha Tekniske hattespillere. Ullevaal så presise trekk, kraftige frispark og følsomme pasninger. Men nesten ingen har klart å kombinere fart, teknikk og uforutsigbarhet på en måte som skaper ubalanse fra tid til annen. Få fikk publikum til å forlate settet, spente på hva som er i ferd med å skje. Uten slike egenskaper kan Norge plutselig slite med å slå Luxembourg og San Marino.

Også i disse EM-kvalifiseringene spilte Alexander Sørloth, som din spiss, på høyre flanke. Han er god, men uten gode driblere må Norge stole på høyt balltempo og intelligent bevegelse. DE Godterier gå. Men det er lettere å ha lekne utøvere, typene som mange store lag nesten tar for gitt.

Og selv om en spiss som Sørloth kan skape ting på høyresiden, mangler Norge spesialister. De manglet en type spiller som mange store lag tar for gitt.

Selv stjernene trenger hjelp

De fleste av de gode klubblagene i Europa har disse driblerne. Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland scorer mål i Premier League fordi de har lagkamerater som skaper rom for dem.

Hos Arsenal spiller Ødegaard mellom kantspillerne Bukayo Saka og Gabriel Martinelli. Det er ofte de som setter i gang angrepene, før ballen havner i Ødegaard foran mål.

Haaland er avhengig av at City kommer seg over streken. En av Pep Guardiolas regler er at noen må forlenge spillet til enhver tid, slik at det blir mer plass i sentrum. Han har alltid hatt driblere i City, fra Leroy Sané til Riyad Mahrez og nå Jérémy Doku.

Ødegaard scoret 15 mål på 37 seriekamper for Arsenal forrige sesong.

Ødegaard scoret 3 mål på 54 landskamper for Norge.

Ikke fordi han gir mindre til landslaget, men fordi strukturen rundt ham ikke er den samme.

Slik beseirer du Norge

Så lenge Norge sliter med å skape ting på kanten, kan motstanderen bruke kreftene på å stenge sentralt.

Skottland og Georgia tok poeng fra Norge i kvalifiseringen med fem i forsvar. Kypros ble eliminert i uavgjort 5-3-2 torsdag. Dette setter tre stoppere på Haaland, og har du tre sentrale midtbanespillere kan de følge Ødegaard. De to største stjernene vil bli stoppet. Hvis konsekvensen er at Norge får mer plass på siden, så er det greit.

Det er derfor Nusa og Bobb betyr så mye. Mot Georgia i september skapte Nusa begge målene ganske enkelt ved å bære ballen til venstre og drible. Han la ballen på et sølvfat for Ødegaard og Haaland.

Mot Kypros sikret han umiddelbart en corner som førte til Haalands første scoring. Han erstattet senere Haaland som scoret igjen.

Haaland og Ødegaard er fortsatt lagets største stjerner, men de spiller i klubblag hvor de deler samme bil. Haaland trenger pinner og staver. Ødegaard trenger plass og gode løp. Nusa kan skape ting på egenhånd. Bare gi ham ballen.

Et nytt Norge

Artikler som dette kan derfor beskyldes for å legge press på unges skuldre. Nusa er fortsatt fersk i A-laget, og Ståle Solbakken minnet torsdag om at Bobb knapt har spilt A-lagskamper i hele sitt liv.

Samtidig er det sant at Nusa allerede regnes som et supertalent i Europa, og spiller i Champions League. Bobb startet for City mot Newcastle foran over 50 000 tilskuere på St. James’s Park. Folk utenfor Norge forventer mer av disse to enn å ta et nordisk landslag til EM mot Slovenia og Kypros.

Det er nok mye å forvente at disse to allerede kan redde Norge. Men i de kommende årene vil duoen være i stand til å transformere angrepet. I mer enn 20 år har vi diskutert hva landslaget trenger for å nå et mesterskap.

Kanskje vi nettopp fikk svaret.