50 klinikker med fokus på estetisk plastisk kirurgi og estetiske injeksjonsbehandlinger gjennomgått av det svenske konsumentverket og det svenske legemiddelverket med skuffende resultater. Myndighetene vurderer at mye av reklamen kan være i strid med forskriften, til tross for at de fleste klinikker har tatt i bruk reglene for markedsføring av legeforeningen gjennom sine bransjeforeninger. Kritikken gjelder blant annet sammenligningsbilder før og etter inngrepet villedende og at markedsforeningen mangler viktig informasjon om risiko ved ulike behandlinger.

– Utelatelse av viktig risikoinformasjon i markedsføringen av skjønnhetsprosedyrer er vanlig. Vårt syn er at slik markedsføring bryter med markedsføringsloven, sier Maja Rogemyr, advokat ved Konsumentverket i Sverige, i en pressemelding.

Rapporten slår også fast at kommersialisering av botox forekommer hyppig.

– Forbudet mot å reklamere for reseptbelagte legemidler, som botox, til publikum har som mål å beskytte folkehelsen ved å takle misbruk og overforbruk av disse legemidlene. Det er problematisk at det er så vanlig med annonser som motsetter seg et slikt forbud, sier Elsa Willebrand, forsker ved Legemiddelverket.

Det svenske konsumentverket vil nå informere industrien og følge opp gjennomgangen med en åpning for å starte tilsyn dersom tilsynet ser fortsatt mangler. Det svenske legemiddelverket har også mulighet til å sette i gang tilsyn mot klinikker som ikke følger regelverket i sin markedsføring.

En ny forskrift, den såkalte skjønnhetsloven, har vært i kraft siden 1. juli 2021, som regulerer behandlinger med høyere krav til ferdighet. Regjeringen har varslet en revisjon av skjønnhetsloven.

Les også:
Advarer om forskyvning etter mislykkede kosmetiske prosedyrer