Andre svenske samer kan få kulturtilpasset omsorg i Norge

Allmennlege Risten Utsi jobber ved Jokkmokk Helsesenter. Foto: privat

– Målet må være å kunne gi omsorg nærmere pasientene, men det er gledelig at vi nå har en avtale med godt innhold som også kan bidra til å øke kompetansen i Sverige, sier Risten Utsi.

Siden 2015 har Jämtland-Härjedalen-regionen kunnet henvise pasienter til Sanks, nasjonaltjenesten for samisk ekspertise – psykisk helse og avhengighet.

Samarbeidet utvides nå gjennom en bredere avtale som omfatter regionene i Nord-Sverige med størst andel samiske pasienter: Dalarna, Jämtland, Västerbotten og Norrbotten.

– Det er ikke noe nytt for Norrbotten å samarbeide med Sanks, men frem til nå har det vært gjort på et mer uformelt nivå hvor vi har måttet ringe dem for å se om pasienter kan komme til Norge. Det føles godt med en avtale som nå regulerer omsorgen, sier Risten Utsi, som aktivt har drevet spørsmålet gjennom det samiske helsekunnskapsnettverket som finnes i de berørte regionene.

Sanks-avtalen omfatter omsorg for psykiske lidelser og avhengighetsproblemer, samt innsats for å formidle kompetanse slik at TS-leger kan legge deler av utdanningen sin i Sanks. Omsorgsenheten har base i Karasjok, Nord-Norge, og har også virksomhet i flere avdelinger over hele Norge.

– Vi trenger å styrke kompetansen som finnes innen Sanks også i Sverige og et mer regulert samarbeid med Sanks gir gode muligheter for å komme videre i dette arbeidet.

– Slik det er nå kan vi ikke tilby språk og kultur adekvat omsorg til samiske pasienter og derfor trenger vi Sanks som ressurs, selv om det er forbundet med problemer med lange avstander. Poliklinikk og digitale løsninger kan fungere, men det er kun i Karasjok det tas imot pasienter på sykehus og det er vanskelig å komme seg dit fra Sverige, sier Risten Utsi og legger til at ikke engang Sanks kan ta imot akuttpasienter.

Den indikerer forpliktelsene som følger av at Sverige anerkjenner samene som urfolk og derfor etterlyser en tilpasning av helsevesenet med hensyn til samisk språk og kultur.

– Barnekonvensjonen gir også samiske barn rett til språk og kultur på en måte som helsevesenet må ta hensyn til. Og i fylket har Norrbottensregionen vedtatt en samisk helsestrategi utviklet av Kunnskapsnettverket for samisk helse med samme forpliktelser, sier Risten Utsi.

Hvilken forskjell kan muligheten for bistand tilpasset språk og kultur utgjøre?

– Fra undersøkelser og forskning vet vi at enkelte grupper i det samiske miljøet har mindre tillit til bistand og venter lenger med å søke bistand. Hvis vi kunne møte pasientene ved å snakke samisk og forstå kulturen, ville det vært en stor forbedring.

– Jeg møter mange samiske pasienter som føler seg lei av å måtte forklare sin bakgrunn og problemer så ofte for nye mennesker som ikke har kunnskap om samisk språk, historie og kultur.

Risten Utsi hadde imidlertid ønsket en jevnere henvisningsflyt til Sanks for Norrbottenregionen.

– I Norrbotten kreves det utredninger både i primærhelsetjenesten og psykiatrien. Risikoen er at du hever terskelen for å søke bistand. Vi vet at mange samer har liten tro på omsorg og søker bistand i mindre grad enn resten av befolkningen. Jeg synes det er en bedre modell med regionene som omfattes av avtalen med Sanks, som gir mulighet for at primærhelsetjenesten kan gå direkte til Norge.

Fra helsestasjonen i Jokkmokk – en kommune med 4800 innbyggere og nesten 100 km til nærmeste sykehus, Gällivare – koordinerer Risten Utsi mye av arbeidet i Norrbotten for å styrke omsorgen for samiske pasienter.

Hun er en av to fylkeskoordinatorer for kunnskapsnettverket som ble bygget, og jobber med utdanningstiltak og får regionen til å gjennomføre den samiske helsestrategien som ble vedtatt i fjor.

Jokkmokks Helsesenter har en spesiell tilleggsengasjement som samisk helseressursenhet i Norrbotten, hvor det også har startet å ta imot samiske pasienter fra resten av Norrbotten som krever primærhjelp tilpasset språk og kultur.

– Det er virkelig godt å kunne gi denne muligheten, selv om vi innser vår begrensning som et lite helsesenter som langt fra kan dekke hele omsorgsbehovet til den samiske befolkningen.

– Men vi prøver det som et pilotprosjekt finansiert gjennom Kunnskapsnettverket og Sosialdepartementet, hvor vi har fått midler til å ansette fylkeskurator og koordinator Inga Kuoljok på deltid som samisk helseveileder. Dessuten er vi to leger, jeg og Dr. ST Eleonor Blind, som snakker nordsamisk.

Risten Utsi beskriver arbeidet med å implementere Norrbottenregionens strategi for samenes helse som «å gå litt opp og ned» avhengig av organisasjonens utseende innad i regionen. Arbeidet til Region Norrbotten med ny organisering, knyttet til store besparelser, har sammen med den pågående pandemien påvirket arbeidet.

– Utfordringen, som med alle strategier, er å nå ulike aktiviteter slik at det ikke stopper ved de vakre ordene på papiret. Men vi prøver å jobbe for at strategien innarbeides i eksisterende planer og dokumenter som styrer de ulike områdene – for eksempel at arbeidet som gjøres for å forebygge selvmord også dekker det samiske perspektivet.

Les også:

Kunnskapssenteret for samisk helse får 1,5 millioner

Økt forekomst av selvmord hos samiske menn som driver reindrift

Avtale med fire regioner

Sanks har hovedkontor i Karasjok, Nord-Norge, og har også tre avdelinger i Norge. Den nye avtalen mellom Sanks og fire regioner (Dalarna, Jämtland-Härjedalen, Västerbotten og Norrbotten) er en treårig avtale som starter 1. november i år. Inkluderer:

  • Poliklinisk og døgnbehandling for personer med psykiske lidelser eller avhengighetsproblemer som trenger språket og oppmerksomheten tilpasset sankkultur for samiske pasienter.
  • Konsultasjon og veiledning av helsepersonell ansatt på regionalt nivå i primæromsorg og psykiatri.
  • Kontinuerlig opplæring av hjelpepersonell ansatt på regionalt nivå.
  • Auskultasjon og striping, hvor leger og psykologer under utdanning kan gjennomføre deler av opplæringen sin på Sanks.

Mangelen på etnisitetsstatistikk gjør det vanskelig å anslå antallet samer i Sverige, men en samling fra Norrbottenregionen anslår at antallet er mellom 20 000 og 40 000 i Nord-Sverige, men at selvmordsplaner er omtrent dobbelt så vanlig. gjeter rein. En høyere andel i gruppen unge samiske reindriftsutøvere antas også å ha skadelig alkoholforbruk.

Läkartidningen 1-3 / 2022

Lakartidningen.se
(oppdatert 2022-01-13)

Andrea Gutierrez

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.